Inntullet i ull (og Norges mest ufikse vinterstøvler)

Nødvendig pendlerantrekk i ti kalde: Tre lag ull, tre meter skjerf,
tretti år gammel lue og grusomme støvler. 

Den gang jeg var ung, trendy og bare tjuesju, mente jeg at det å iføre seg altfor kalde og høye støvler var marginalt offer på motens alter. Hodeplagg var et påfunn av og for folk med høyt hårfeste eller flass, totalt uaktuelt for oss som brukte både tid og penger på hårprakten.

Siden den gang har jeg blitt togpendler og tobarnsmor, og lever nå etter reglen om at alle motekrav fravikes ved minus sju grader. Da er alt som er varmt trendy. For man vet jo aldri. Toget kan være en halvtime forsinket. Bilen kan havarere. På vei fra barnehagen til bilen kan man plutselig pådra seg ti minutters harde mor/datter-forhandlinger i en brøytekant. På en liten tur til butikken må man feste to setebelter tre ganger, administrere fjorten snørrtørk, hjelpe med en fastkilt glidelås og kontinuerlig fjerne snø fra votteglipper. 

Så når nettene blir lange og kulda setter inn våger jeg meg ikke utendørs uten tre lag ull og et tre meter langt hjemmestrikka ullskjerf. Sånn for sikkerhets skyld. Man vet jo aldri. Nå om dagen tråkker jeg rundt i et par ekstremt ulekre stølver fra en eller annen OL-94-kolleksjon og topper verket med ulveskinnslua etter gubbens morfar, en autentisk 1972-modell. Jeg trøster meg med at sistnevnte, i tillegg til å være ekstremt varm og deilig, har blitt bortimot ultratrendy igjen. Kanskje blir det snart siste mote å tulle seg inn i ull og helgardere med full arktisk habitt i storbyen. Man vet som sagt aldri, men det er jo lov å håpe.

De mest ufikse støvlene som ble sett i Stortingsgaten i dag. OL-94.
Avbildet under formiddagshvilen på kontoret.
I går var jeg innom en skobutikk og så på en del sånn alla de under,
som jeg skjønner er både varme og trendy. Men jeg hadde guttungen på slep.
Han ligger i hardtrening til å bli mann og er allerede dreven i boikott av skobutikker.

Om alt som aldri ble skrevet

Heisann, folkens. Husker dere meg? Hun med "klarer jeg å holde liv i denne bloggen-pollen?" Jeg hadde liksom håpet på et par måneder til med jevn og trutt blogging før jeg ble sugd (eller heter det suget?) inn i en ekstrahektisk periode. Så jeg kunne fått etablert en skikkelig og beundringsverdig "blogging over alt"-rutine.

Men nei. Jeg får introdusere listeblogging i stedet. Her er lista over mange av blogginnleggene jeg har mentalt bearbeidet, men ikke rukket (les; prioritert) å skrive den siste måneden, sleivete og hurtig oppsummert:

• Pakking og bretting: Det krever sin kvinne og mange lister å få en hel famile anbrakt rund om på kontinentet med alle nødvendigheter sirlig pakket. 
• Storbyshopping 1):  Svært vellykket Londontur for husbond og meg i år. Etter at oljefondet kjøpte halve Regent Street føltes det som rene pensjonssparingen å trekke kortet til det går varmt i akkurat den gata. 
• Storbyshopping 2): Hva skal man kjøpe, da? Innenlands eller utenlands. Bøker og CDer og DVDer funker ikke lenger. Når selv bestemor har iPad og iStore og nedlasting av alt som kan lastes og losses. Hvor mye klær og sengetøy trenger folk egentlg? 
• Basillflyvning: Sørpings forkjøla på flytur fra London med kjente fotballspillere. Godt jeg ikke fikk skrevet det blogginnlegget, for da hadde jeg vel blitt beskyldt for å manipulere tippekupongen gjennom selektiv sprednig av basiller. Ikke at jeg kjenner igjen en eneste fotballspiller om jeg får ham i fanget. Husbond tar de fire-fem mest norgesberømte. Det holdt på den turen. 
• Bronkitt-dritt: Tredagers sykmelding som burde vært brukt til blogging. Det hadde nok vært helsemessig mer gunstig enn å stå ved løftet om å tilberede seks kilo chili-ribbe og filetere to kilo appelsiner. 
• Pjusk pjokk: Et følelsesladet innlegg om en pjusk annerledesgutt som har gått på sin første smell. Jeg hadde nok hatt godt av å skrive det innlegget, men jeg regner med at jeg ikke hadde hatt mot til å publisere noe så personlig og sårt i sleivpratbloggen. 
• Erfaringer med helseuvesenet: Materiale til en hel serie bloginnlegg. Eller en hel blogg. 
• Juleforberedelser: Jeg har avlyst årets julestress. Jeg vurderer å bevise at en utarbeidende småbarnsmor med Tårnfrid-tendenser kan komme gjennom desember uten en eneste liste. Det innlegget tror jeg forresten at jeg blir nødt til å skrive likevel. Senere. I listeform. 

Og det var vel den siste måneden oppsummert. Jeg sverger ikke at jeg aldri mer skal svikte bloggingen så lenge av gangen. Men jeg lover å prøve.

Det jeg ønsker meg til jul: FIDUZ

Fiduz lilla. 799,- fra Kitch´n. Wow.

Jeg har funnet ut hva jeg ønsker meg til jul. Jepp. En Fiduz vindispenser til pappvin. FIDUZ. Smak på den, du. Fåes i lilla, sort og hvit. På meg blir det lilla. Å få, så klart. Alt jeg skal gi bort til jul kjøpte jeg på salg i mai. I fjor. Ikke.

Jeg er av dem som leser julekataloger med stor interesse. Mest fordi jeg kjenner så mange som har alt og trenger tips om hva som er årets dings til folk som har alt. I år var Kitch´n først ute. Etter én julekatalog er jeg helt oppdatert. I år er det åpenbart pappvindispensere som gjelder. Fiduz, ikke mindre. Hvis du mest blir bedt steder der det nytes medbrakt, kan du i stedet velge en portabel pappvindispenser med kjøling. I flere farger.

Baggy Wine Coat. Også Kitch´n. Kun 249,-

Rosemalt vindispenser. Tidlig trend. 

Jeg har fulgt trendene og innovasjonen på pappvindispenserfronten i mange år. Jeg var veldig fascinert av de rosemalte finerkassene som var først ute. Ikke så mye av rosemalingen, mer av konseptet. Rosemalte fineresker til pappvin passet liksom ikke inn hos meg. Det kunne gått på hytta på fjellet, men jeg valgte å vente på smijernsvarianten. Som kanskje kom, uten at jeg fant ut av det. 

Naustet kom brått kastet på meg. Jeg hadde knapt rukket å finne ut at det var en mulighet før svingerfar hadde fått en i gave til hytta. Naustet er topp. Fordi det står på påler, kan vinglasset stå oppreist under ved tapping. Mindre søl. Hadde det kommet i hvitt, hadde jeg hatt tre hjemme.

Åh, det skal bli stas med FIDUZ. Etter nyttår behøver ingen lure på hva slags rød vin de blir servert hos meg. Ingen plagsomme etiketter å bry seg med. Nasjonalitet ingen hindring. Ei heller pris. Jeg serverer FIDUZ. Rød vin er rød vin. Eller hvit. I så fall har FIDUZ innebygd kjøleelement. Sprut og drekk, no questions asked. Ikke noe mas om bukkett, lærlukt, garve og annen syre.

Svigerfars vin-naust. Der oppe. 

Men jeg er ikke helt i mål ennå. Fortsatt har ingen turt å markedsføre den ultimate rødvinsdispenseren. Den jeg ønsket meg til 30-årsdagen, men aldri fikk. Selv om det var loppemarked på gamle Rikshospitalet. Jeg ønsker meg så veldig et sånt intravenøststativ som jeg kan henge innmaten av en pappvin i. Helst en av de med gjennomsiktig pose. Og suttelange. Sondefor. Det blir greier! Kanskje til 50-årsdagen? 

Morgensyke, takk

*Der tenker jeg at jeg fikk noen av dere på kroken med et snesent ordspill i overskriften, ja. Harr Harr* 

I dag har jeg vært hjemme med sykt barn. Jeg har rukket så mye, att. Jeg sto opp klokka seks, dusjet og barberte meg, la en omhyggelig make-up og fristerte min nyklipte sveis. Så iførte jeg meg en nystrøken bluse og elegant tilbehør. Deretter laget jeg frokost og ryddet hele huset. Ti over åtte satt jeg meg godt til rette med avisen. 

Det er sånn jeg pleier å starte de fleste sykt barn-dager. For mine barn er pinadø aldri syke om morgenen. De blir bare dårlige midt i arbeidstiden. Og det er fint lite praktisk når man i beste fall bruker 1 time femten fra jobben til barnehagen. Normalt to timer ti fordi de alltid ringer etter meg fem minutter etter at Mossetoget har gått fra Oslo. 

Men i dag kom jeg bare til kultursidene og Kolbotn før jeg måtte hoppe av i fart og ta første tog tilbake til en bleik og spysjuk en. De siste 12 timene har jeg rukket både å servere loff og cola, vaske sengetøy, se hele Toy Story og så mange episoder av Handy Manny og Mikkes Klubbhus at jeg føler meg  nær ved å spy selv. Jeg rakk til og med å få brygget meg en kaffekopp i løpet av ettermiddagen. 

Er det storforlangende å ønske seg barn som varsler kvelden før at de kommer til å bli dårlige neste dag? Eller grytidlig morgen? Da kan man i det minste ta frem gi-opp-buksene og droppe mascaraen på morgenkvisten. Barn som varsler ettermiddagen i forveien hadde også vært praktisk. Da kunne man fått avlyst eventuelle møter og skrevet ferdig det som skrives skulle. 

Jeg får vel holde ut til neste år. For jeg regner med at det å spå egen sykdom er førsteklassepensum. Det var det i hvertfall på min tid. Atte mamma vettu hva? I morgen tror jeg ganske sikkert at jeg helt sikker kommer til å ha så vondt i magen sånn at jeg kan slippe å gå på skolen (for da skal vi ha gym). Serriøst, ass. 

10 trinn til det perfekte Halloween-kaos.

1) PSYKING: Først psyker du deg opp ved å blogge om hvor viktig det er å ta’n helt ut på Halloween, og på en stemningsbølge lar du ungene invitere en haug med hemningsløse kompiser og nusslige venninner.

2) FORBEREDELSER:  Sørg for å være gress(kar)enke hele uka før arrangementet, slik at du ikke rekker å planlegge noe som helst eller kjøpe inn en eneste effekt.

3) JACK O` LANTERNS: Fredag ettermiddag sleper du hjem 16 kilo gresskar på toget, og begynner prosessen. Tøm gresskarene (5 stk er passe) for gøgge. Isskje funker best her. La ungene bestemme et alt for avansert design på gresskarene, og gå til verket. 5-åringer bør velge Kitty og Spiderman-tematikk om de er noenlunde oppdatert. Darth Wader er vanskelig å skjære ut, så ikke oppmuntre til det. Vær oppmerksom på at kombinasjonen rødvin og tapetkniv er litt skummel, men begge deler trengs.

Trinn 3-1: Gresskargøgge.

Trinn 3-2: Spiderman-gresskar, trinn 2

Trinn 3-3: Fire ferdige gresskar. De to minste lar du 5-åringene skjære "selv".

4) INNKJØP:  Husk at det er prinsipielt viktig at det meste av stæsjet og kostymene må være hjemmelaget siden du er så opptatt av å overbevise om at Halloween har en dypere mening enn handelsstandens profitt. Men papptallerkner er litt vanskelig å lage selv, så det er OK å kjøpe.

5) HJEMMELAGD PYNT: Lørdag kveld er det på tide å begynne på den hjemmelagde pynten. Til hjemmelagde spøkelser trenger du en renserihenger, en hvit ballong, et halvt laken, en svart tusj, en lommelykt og en taustump. Denne aktiviteten innebærer ikke bruk av farlige redskaper og er helt OK å kombinere med store mengder rødvin.

Trinn 5: Hjemmelagd spøkelse. Ikke farlig å produsere. 

6)  HJEMMELAGDE KOSTYMER: Over frokost på søndag (selve Halloween) kan du angre på at du ikke sjekka om kostymene fra i fjor var intakte eller trengte modifisering. Når du improviserer epåletter til det sjørøverkapteinspøkelse-kostymet under egg og bacon, skjønner du at du har dratt hjemmelagdkostyme-fetisjen litt langt. Til hjemmelagde sjørøverkapteinspøkelseepåletter trenger du to flekkfjerningssvamper fra Kiwi, et nøste hvitt garn og en tube gammelt lim. For å finne ut hva en epålett er, trenger du en fremmedordbok eller en ektemann med militær bakgrunn. 

Trinn 6: Epålettproduksjon. 

Trinn 6: Hjemmelagde epåletter med eggeflekker. 

 7)  MAT OG DRIKKE: Halloween ettermiddag rigger du for alvor til party mens du bestikker ungene med godteri så de skal gi deg arbeidsro. Det er bare å slenge sammen et fjorten-femten spøkelses-pizzaer, heksebrygg med grønn konditorfarge og gummlslangeisbiter og ei diger gjørmekake. 

Trinn 7-1: Spøkelsespizzaer.

Trinn 7-2: Ferdig gresskarpizza.

Trinn 7-3: Gjørmekake med mark og snegler.

 8) ROADKILL: Gresskar-karen kan du i og for seg gjøre i stand i god tid. Men hvis du i likehet med meg har en husbond som ikke setter pris på å ha en overkjørt skikkelse i gårsdsplassen lenger enn nødvendig, er det greit å ta det i skumringen. I så fall er det lurt å droppe pilsen til pølselunsjen. Det føles IKKE bra å kjøre over en kropp når du har promille, uansett om det bare er snakk om 50 cm kjøring i din egen gårdsplass og kroppen bare inneholder håndklær. Trust me. 

Trinn 8:  Egenhendig overkjørt gresskar-kar i gårdsplassen.

Trinn 8: Gresskar-karen faller ikke i smak blant alle småbarnsforeldre. Men fjortisene digger ham. 

9) LYDEFFEKTER: For å skape ekstra skummel stemning for knaskekneperene finner du en groteske lydeffekter på Spotify og rigger en spilleliste i loop med en høyttaler ut av et vindu. Særlig de store ungene blir imponert over dette. Det er bare en og annen treåring som begynner å grine. Det er ikke nødvendig å oppgradere til Spotify premium eller noe. De evinnelige laksemiddagreklamene mellom låtene på gratisversjonen er skremmende nok i seg selv.

Trinn 9: Spotify: Lyden av øksemord og fiskereklame rett ut i gata. 

10)  GJENNOMFØRING: Til slutt lar du en kontingent 5-7-åringer herje fritt et par timer.  Len deg tilbake og nyt.  La dem ramponere kostymer, gresskar, pynt og nabolag. Send hjem de som ikke hører til, fei restene i en søppelsekk, ta deg et glass og skål for at det er et år til neste gang.

Trinn 10: Hjemmelagd sjørøverkapteinspøkelse med epåletter, ketsjuptrut og crocs. 

Trinn 10: Hjemmelagd prinsessespøkelse med selvlysende parykk på en halv snurr.

Trinn 10: Små partygjester ramponerer nabolaget.