Kjære Kiwi.
Brunostavtale kunne jeg skjønt. Eller dorull-avtale.
Kneippbrødavtale. Lettmelk-avtale. Leverposteiavtale. Fiskepinneavtale. Men tampongavtale? Ærlig talt!
Jeg blir ikke en mer lojal kunde av at attenåringen
i kassa rødmer så aknen blusser og mumler ”harrusånnnyttkortgreie”? Eller at ferdigmedovergangalder-akspeditrisen
skadefro, så hele køen hører det, spør om jeg trenger stempel på
tampong-kupongen. Tvert i mot.
Nei takk. Jeg gidder ikke drasse rundt med en stemplet papirlapp
i lommeboka som minner meg om menshelvetet hver gang jeg skal fiske frem
trikkebilletten. Det er ikke det samme å
mangle ett klipp på en gratis Libresse Normal Wing med Aloe Vera som å mangle
ett på en dobbel latte med skummetmelk.
Nei. Jeg bryr meg ikke om tampong-tilbud. Jeg betaler gjerne
blodig overpris for slikt, bare jeg får det jeg skal ha når jeg trenger det. Nei.
Jeg går ikke å bekymrer meg for om Always-budsjettet knekker familieøkonomien.
Jeg smeller ikke inn en ekstra OB bare fordi det var så ille billig. Når
menskrampene eller pms-en herjer meg, gir jeg faen i rabattordninger. Da vil
jeg ha ekspeditører som ekspederer tamponger, Troika, ukeblader og Ibux raskt
og uinteressert. Sanitærartikkelinnkjøp
er en aktivitet jeg regner med å ønske å fortrenge i økende grad etter hvert
som jeg nærmer meg overgangs- og/eller inkontinensalderen.
Kjære Kiwi. Dette må være tidenes mest idiotiske og feilslåtte
dagligvarestunt. At husmødre som meg var
lojale bleieavtalekunder den gang vi hadde tvillinger som dreit dagen lang, betyr
ikke at vi har gått og ventet på bleieavtale for voksne. Nå får dere finne en annen kundegruppe å
utstyre med teite 3 for 4-papirlapper i stedet for å bare slå av 25 prosent. Unge menn er da kjøpesterke? Kondom-kortet får
helt sikkert gutta til å kjøre til en nattåpen Kiwi i stedet for å stikke innom
7-11 på vei fra fest. Og hva med pensjonistene? Kamfer-klubben hadde nok bygget
mye lojalitet og trukket mye kunder.
