Frem med nikkersen - våren er her!

Krokusen spirer. Ungene sykler og spiller fotball i den nyfeide gata. Og vi pakker nikkers og klister og håper på snø i fjellet.

Ja, det er galskap. Det er bare treningsnarkomane Birkenduster som løper etter de siste snøflekkene.  Og vi, da.

Det er ikke det at vi har et påtrengende ønske om å få tynet tjue ekstra mil ut av skisesongen. Vi prøver bare å trekke ut peiskos- og rødvinssensongen litt. Lage en litt mykere overgang. For våren er så brå og brutal. I hvertfall når man har pådratt seg hus og hage og stakitt og dritt.

Først kommer sola inn. Den går greit helt til svigermor uoppfordret vasker vinduene.  Da blir det så lyst at alle blåbæryoughurtflekkene på gulvlistene kommer til sin rett.  Jøss. Blir bokhyller støvete om vinteren også?

Ute er det heller ikke værendes når snøen går. I hagen stinker det av overvintret kattebæsj og dårlig samvittighet.  Stakittet har ikke malt seg selv i vinter heller.  Plenen er like stor som i fjor og gresset kommer helt sikkert til å vokse enda fortere i år.  Jeg prøver å huske hva som er den beste måten å drepe brunsnegler.  Lurer på om hagepolitiet kommer og tar meg hvis jeg utsetter å grave opp staudebedet enda et år.  Finnes det selvmalende vinduskarmer?  Og hvem har stablet all den søpla i garasjen vår?

Det går over.  Etter hvert.  Mens vi venter på at gresset skal gro, velger vi å slappe av i fjellheimen. Det er koseligere å sitte rolig med en pjolter og se på at den siste snøen smelter i fjellet enn å være hjemme og stresse over alt som må gjøres før snøen kommer. Igjen.

God helg! 

Hyttemat for strøm- og veiløse. Grunnkurs.

Folk i dette landet er i overkant opptatt av hyttemat.  Så godt som alle googlerne som detter innom den Glamouløse bloggen, leter etter hyttemat. Det må være et enormt udekket marked for hyttematblogging. Nå i vinterferieoppkjøringen er det ekstra stor pågang. Så hyttemat skal dere få.  Denne gangen byr jeg på grunnkurs teori i hyttemathåndtering for strøm- og veiløse.  3 vekttall.

Kap. 1) Pakking og transport av hyttemat
Er du en sånn pingle med kjørevei helt frem til hytta, må du for all del bare fortsette å slepe Rema-posene dine inn fra bilen når du kommer og restene ut når du drar. Og finn deg en annen hyttematblogg – her serveres bare hyttemattips til de virkelige barskingene som sleper seg over vidda gjennom snøstormen til hytta på ski. Eventuelt snøscooter.

1 b) Snøscooter TIL hytta er lov. Eller pulk. Men husk at snøscooter- og pulkførere ikke er så glad i Rema-poser, tulipaner og sjokoladekake på fat. Det er litt vanskelig å transportere på kjelke.  Det er viktig at all hyttematen er forsvarlig pakket i sekker eller bager, og at disse stables riktig. Som sjefspakker må du være påpasselig med å huske at eggene og tomatene er i den røde sekken denne gangen, og at den da fortrinnsvis bør ligge oppå, ikke under, den grønne sekken med pappvin og poteter.

Hjemtransport:  Man betaler ikke for å få kjørt matrester ned fra fjellet med scooter. Sånt gjør man bare ikke.  Det er lov å bli kjørt ned fra fjellet om man er syk, svak eller lat, men det skal ikke være matrester igjen. Det bryter med det norske frisksporterånden og underminerer hundrevis av år med bygging av nasjonal hyttekultur.  Maten skal være spist opp og søpla brent.  Hjem igjen skal det bare være sure truser i sekken.  Der er dermed svært viktig å ha med akkurat passe mye mat:

Kap. 2)  Beregning av medgått matmengde

Antall medlemmer av husstanden som liker sure agurker   x  antall sure agurker i snitt per person per  måltid  x  antall måltider som involverer sure aguker  = antall sure agurker du trenger.  

Tell opp korrekt antall og legg dem med tellekanter i en liten tupperwareboks. Se illustrasjonsbilde. Gjør tilsvarende med smør, pølseskiver, ost og alt som leveres i større pakninger enn du trenger for aktuelt opphold. Halvfulle majonestuber er det ikke lov å ha i sekken hjem igjen. 

Illustrasjonsfoto 1)  Til vinterferien trengs f.eks. 24 sure agurker, 0,3 dl majones, 0,8 dl aprikossyltetøy.  Ikke slurv med beregningene.

2)    Hamstring og overvintring
For å redusere mengden av mat som må transporteres, er det viktig å ha en strategi for overvintring av mat på strøm- veiløse vinterhytter. De kloke har gravet seg et frostfritt kjellerhull.  Da kan man hamstre hermetikk og drikkevarer om høsten.  Vårt kjellerhull viste seg å ikke være frostfritt likevel, så han far snekra dobbeltseng over lemmen. Nå er det antakelig bare bånntæla muse- og lemenlik nedi der. 

2 a) Tørrvarer
Noen tørrvarer går greit. Pasta og ris tåler en støyt og kan slepes opp om høsten.  Suppeposer tåler en vinter eller to. Kjeks og knekkebrød kan du også sette igjen om du har gebiss og liker den litt vasne, harske smaken av Ritz som har frosset og tint og frosset og tint med væromslagene gjennom vinteren.

2 b) Hermetikk
Hermetikk overvintrer greit.  Husk bare å ikke planlegge hermetikkmiddag første døgnet etter ankomst midtvinters. Ta i motsatt fall med spett og meisel.  Men selv med meisel er det vanskelig å få frosne joikakaker hele ut av boksen, så velg lapskaus. 

2 c) Drikkevarer
Liker ungene dine cola-is  eller du er veldig glad i brus uten kullsyre, er det bare å sette igjen ei  kasse eller tre om høsten. Husk å velge plastflasker.  Ferske hytteeiere som ikke har fulgt med i fysikktimen kan glede seg til runder med sprengte ølbokser. 

2 d) Glass
De som har videregående kurs i fysikk, er obs på at glass ikke er det samme som hermetikk. Boksen med Joika ekspanderer når innholdet fryser. Eller hva det heter på fysikk-sk. Det gjør ikke glasset med Uncle Bens sursøt.  Det sprekker. Halvfulle glass går stort sett bra, så slanten med jordbærsyltetøy kan bare stå. Hvis smaken blir rar, skyldes det enten at slanten har stått siden 2003 eller at du er så kresen at du ikke liker syltetøy som er frossent og tint en tjue-tredve ganger.


Takk for at du fulgte grunnkurset. Jeg vil senere legge ut en quiz om hyttemathåndtering. De som består, kan velge å ta påbyggingskurset. Her tar vi for oss blant annet dimensjonering og forberedelser av middagsmåltider, håndtering av rester og avfall,  "pjolter" og andre hyttedrikketradisjoner m.m.

Gjett bildeteksten

Her kommer en liten quiz i anledning av at høstens fjellhyttesesong åpner i morgen:

Hvilken bildetekst er riktig?

1. Slik hadde dei det før i tida
2. Fattig og sykelig gutt tar sin del av arbeidsbyrden i hjemmet etter at dagens rasjon kålsuppe er fortært. (C) Roald Dahl.
3. "...det vackraste för mej ... "

Alt var lettere med Kandahar

Det er ganske utgreit med yr.no og grunneiere med mobiltelefon. Man blir så pinglete av sånt. I dag utsatte vi hytteturen selv om vi hadde pakket bilen full av nikkers og krydderurter og hadde ungene klare til avgang med fri fra barnehagen. 

"Det trur jeg ikke at jeg vil anbefale", sa´n Arne når jeg ringte for å booke snøscooterskyss. Han har kjørt seg fast før i henget nerrafor hytta vår. I dag pingla han på grunn av førti centi nysnø i fonner og stiv kuling rundt scooterlua.

Det var annerledes å reise på hytta i gamledager. Da hadde vi bare Vidar Theisen på torsdagskvelden (og den senile mora til grunneieren på en dårlig rikstelefonlinje hvis vi var virkelig bekymret) til hjelp i hytteturplanleggingen. Vi kjørte modige vi til fjells annehver fredag ettermiddag uten å vite hva som møtte oss. Fatter la på kjetting. Mutter hoia. Ungene akket. Når det var slutt på bilveien iførte vi oss anorakk og hodelykter og ski med kandaharbindinger og klister for mildvær og skareføre og ryggsekk med appelsin og karret oss oppover i lia. Én meter nysnø var ikke større hindring enn at sprekeste medlem av familien måtte gå åtte ganger tur-retur og å tråkke spor for dem med bilbatteri til solcellene og énliters glassflasker med cola i ryggsekken. Den som tok seg først frem til hytta kunne gjerne spenne på seg trugene og tråkke tilbake etter de som sleit i henget. Etter vi hadde gravd (gravet? ) frem inngangsdøra måtte vi fyre opp med aviser, for den gang fantes det ikke sånne fancy opptenningsbrikketter. 

Det var jammen primitivt å reise på primitiv hytte i gamledager. Alt er så mye bedre nå. Vi reiser etter frokost i morgen. 

Hytte. Arkivfoto.Jeg sidder jo hjemme i sofaen. 

Hytteblogg, tredje kapittel: Spillfri sone

Visste dere at det ikke finnes 12-voltslader til Nintendo DS? Det er heeeelt sant, jugekors på halsen. Ikke til PC heller. Dessuten er PCen for tung å ha i sekken. Neeei, gutten min – mobilen til mamma virker nesten ikke på fjellet den. Den tåler ikke høyder over 600 meter. Da slutter alle spill å fungere.

Vi setter nå vår lit til at en analog helg høyt til fjells kan gjenopprette kjernefamilieidyllen. Vi skal føre den gode samtalen uten å bli avbrutt av pipelyder og hoing om at Mario banket Yoshi i siste runde. Stirre hypnotisert inn i peisilden (i stedet for skjermen) og massere hverandres føtter (i stedet for tastaturet). Spille vri-åtter og Monopol i vennskapelig ånd.

Jeg lurer bare bittelitt på hvor strategisk lurt det er å erstatte dataspill med kortspill. Spillegal er spillegal, eller? Risikerer jeg å få en fem år gammel gambler? Er det noen som kan reglene for poker? Og vet hvordan man i en håndvending blokkerer samtlige av  husets PCer for tilgang til Betsson og sånn?


God analog helg! 

Hytteblogg, episode 2 (r): Vinterferie

Vinterferiehytte. Tvillingpulken tilsier at bildet er tatt en eller annen gang mellom 2005 og 2009. Været tilsier at det kunne vært hvilken som helst vinterferie de siste tretti åra. 

Siden jeg har det litt travelt med å finne ut hvor vi gjemte skistøvlene etter påske i fjor, resirkulerer jeg en liten rapport jeg skrev etter vinterferien i fjor. Et annet sted. Siden jeg ikke blogget da.

En torsdag i februar 2010 dro vi på vinterferie på den gode, gamle hytta på fjellet. Mor og far og tvillingene på 4 ½. Og mormor og morfar, for det er tross alt deres hytte selv om de ikke gidder å reise opp alene om vinteren lenger. Pakking og avreise gikk så det grein. For første gang på 5 år dro vi uten to meter tvillingpulk tjora på biltaket. Det var jo deilig. Men uten pulk var vi avhengige av scooterskyss. For det er selvfølgelig ikke kjørevei helt frem. Og én kilometer bakglatt oppoverbakke, hvorav oppløpssiden i halvannenmeter løssnø er tungt for fireåringer på ustøe ski. Og bestemødre på gamle bein.

Det er kaldt å vente på snøscooter på en forblåst parkeringsplass. Det er enda kaldere å klamre seg fast på sleden på slingrescootertilhengeren med to fireåring på fanget. Men aller kaldest er de første to timene i hytta. For det er selvfølgelig ikke strøm der. Minus sju inne ved ankomst. Så var det suppetid. Fast takst. I gamledager spiste jeg mye suppe med polvotter på hytta. Nå har jeg lært meg å varme skjeene på grytelokket før jeg serverer. Og å kjøre innpå et par akevitt. Sånn bare for varmens skyld. Det gjelder å spise fort for å unngå issørpe på suppeoverflaten.

Rundt Dagsrevytid kunne vi kaste lua innendørs. Vi har blitt gode til å fyre. Persen er minus 2 til pluss 32 på 4 timer. Men det er oppunder stuetaket, da. På gulvet blir det i grunn aldri varmt. Dvs, det blir varmt nok til å smelte snø. For det er selvfølgelig ikke innlagt vann. Visste du at det kreves rundt 7 bøtter vinterferieløssnø for å få en bøtte vann? Vi kan jo så klart ta på oss trugene og åket og ta med øksa til elva nedi bakken. Men ingen er så lystne på det etter at morfar plumpa til låret det året.

Så snart vi hadde skaffet både vann og varme, var det bare å begynne å kose seg. Vi koste oss med mat. Og mer mat. Og drikke. Og snop. For ALT må spises opp. Man betaler da ikke for å få kjørt maten per scooter ned fra fjellet igjen! Nei, hjem skal det bare sure truser i en liten sekk. Så kom drittværet. Fireåringene fikk gått en liten skitur, men det var jaggu surt i kjaken. Surt ble det også når gubbene måtte måke tre meter snø av hyttetaket.

Heldigvis gikk ikke den halvanvanserte VERA-utedassen tett. Det var i fjor. For det er selvsagt utedass. Derimot ble det tett luft der. Mormor røyker nemlig tett og driter tett og mener at det å slå to fluer i et smekk er hennes rett. I hverfall når det er mye sno på trappa. Da må vi andre velge om vi vil slite ramma i et gasskammer eller åpne vinduet og gjøre vårt fornødne med snøfokk nedover ryggen. Tisse gjør vi bak hytteveggen, så VERA ikke skal boble over. I hvertfall mannfolka. Avstanden mellom ”bak hytteveggen” og inngangsdøra blir kortere og kortere jo mer snø det er. Rart med det.

På søndag hadde vi spist opp alt og drukket opp alt. Vindunk med tappekran er en stor luksus når det ikke finnes noen vannkran. Vi hadde lagt åtte puslespill, lært ungene å jukse i kinasjakk, sett OL på en ca 2-tommers tv og klødd hverandre på ryggen. Så da var det bare å reise hjem. Stinkende. For det er selvsagt ikke dusj. I vinterferien, i hvertfall.

Og  alle var enige om at det var en fin tur. Vi håper på mange like fine i år, og reiser opp så ofte vi kan.

Hyttekaffetrakter, siste modell, kunstnerisk foreviget av ikke navgitt fireåring midt i en piruett. 

God hyttemat?

Jeg tviler stadig sterkere på at jeg er mammablogger. Men jeg disponerer hytte(r) og vil derfor denne uken prøve meg som hytteblogger.

På fredag reiser vi på hytta. Med hytte mener jeg her skikkelig gammeldags fjellhytte milevis fra folk der vi spiller vri-åtter dag og natt, sover i bjørneskinnsfeller, tørker oss med avispapir, tygger snø når vi blir tørste og spiser Joikakaker morgen, middag og kveld.

Akkurat det med Joikakakene var kanskje litt ljug. Jeg liker å spise godt, også på hyttetur. Men kjøkkenssjefen i meg er en smule utbrent, så jeg googlet ”hyttemat” for å få litt inspirasjon og ble henvist til  Matprat.no. Der har de en matskribent som har hørt om at noen lager mat på to gassbluss, men åpenbart aldri har prøvd det selv. Han mener at blant annet Rogan Josh er et enkelt og eminent hyttemåltid. Joa. Jeg liker indisk. Men jeg stiller meg litt tvilende til oppskriftens hyttevennlighet:

Rogan Josh - indisk lammegryte

1) Del lammekjøttet i terninger
Hallooo? Har dere i matprat.no tenkt på hvor mye blodsøl og kliss det blir av å skjære kjøtt i terninger? Vet dere hvor mange fjellrever (og grevlinger) man får på døra natterstid når man forsøksvis har rengjort skjærefjøl og kniv i snøen fordi man ikke får skylt fordi man ikke har innlagt vann og bekken er bånntæla og man bare har rukket å smelte 3 dl vann av snø?

2) Tilsett hermetiske tomater og la alt småkoke i 10-15 minutter.
Endelig litt fornuft. Jeg hadde flådd matskribenten om han hadde foreslått å flå tomatene selv.

3) hakk løken og legg dette i en varm stekepanne med olje. Tilsett karripastaen når kjøttet og løken er blitt gyllen. Hallo igjen. Det er veldig vanskelig å se forskjell på fingre og gul løk når kjøkkenet er opplyst av stearinlys og man har et par toddyer innabords. Skummelt, skummelt. Karripasta løser seg forresten ikke opp i lunkent oppvaskvann.

3. Rør inn sukker og kokosmasse. Klipp gjerne litt frisk koriander over.
Nå må jeg ta frem roperten her, altså: HALOOOOO? Frisk koriander? Krydderurter har like lite på hyttetur å gjøre som blondetruser. Ved hjelp av Tupperware kan man mulighens motvirke at buska blir moset mellom appelsiner og pappvin i ryggsekken. Men kuldegradene er det lite å gjøre med. Innen snøscooterturen er tilbakelagt og hytta er varmet opp fra minus sju til pluss tre inne, har alle krydderurter avgått ved døden.

4. Server sammen med ris og en salat.  

Hest rop: Det går mye kannevann til å skylle og koke ris. Vann er tungt. Riskjeler er ikke gøy å vaske opp i snøen. Salaten og agurken lider samme kuldedød som korianderen. Tomatene finner alltid veien til bunnen av sekken på egenhånd.


Mens jeg kritisk gjennomgår  alle de andre påstått hyttevennlige oppsrkiftene det er helt uaktuelt å lage på hytta, sier jeg Heia Joika og ønsker alle en god ettermiddag.