Trusestryking og rovdyrpolitikk

Midt i august, mens jeg intetanende og i blogg-permisjon vaket i et basseng i Hellas, var det unormalt stor trafikk på bloggen min. Jeg har sporet kilden til Foreldreportalen, hvor Den glamourløse bloggen ble trukket frem i en debatt om kontroversielle mammabloggere. I fem uker har jeg derfor grublet mye på følgende:

• Hva er egentlig kontroversiell?
• Er jeg kontroversiell?
• Hvis nei, burde jeg bli det?

Her er svarene:

Hva er kontroversiell? 
Kontroversielt betyr omstridt. Det mener i hver fall jeg og Tanums store rettskrivningsordbok. Man kan skille seg ut fra mengden av mammabloggere ved å være provoserende, sarkastisk, ærlig eller ved å beherske samskriving. Eller rett og slett ved å blogge om muffins i stedet for cup cakes. Men man blir ikke kontroversiell av den grunn. Uortodoks, kanskje. Ukonvensjonell. Særegen. Men ikke omstridt. For å bli omstridt blogger må man skrive om temaer det er delte oppfatninger om og provosere frem reaksjoner fra både tilhengere og motstandere.

Er jeg kontroversiell?
Niks og nei. I bloggen min styrer jeg unna temaer det er sterke følelser knyttet til og delte meninger om. Jeg er ikke ute etter å skape debatt, men blogger utelukkende for å vise hvor briljant jeg er og få tusenvis av følgere og bli stor stjerne. Ikke noe kontroversielt i det. Helt konvensjonelt.

Bør jeg forsøke å bli kontroversiell?
Tja. Jeg kan jo alltids late som jeg har noen kontroversielle synspunkter og provosere frem litt ståhei. Men ikke om homoadopsjon og rovdyrpolitikk og andre saker som er kontroversielle fra før. Det er litt for skummelt. Da kan jo folk tro at jeg er sånn...

Litt strid og kontrovers rundt de vanligste temaene i mamma-/hverdagsbloggersfæren hadde derimot vært artig. Noen bør kanskje ta på seg å utfordre rådende oppfatninger og gi stemme til de politisk ukorrekte. Foreløpig har jeg følgende potensielt kontroversielle mammabloggerinnlegg under overveielse:

• Ferdigmatens fortrinn
• Shabby er ikke chic
• Brød er ikke middag 
• Åtte is om dagen er akkurat passe 
• Bilsikring – smak og behag
• Dårlige mødre bruker mest farseprodukter.
• Ukeblader - dine verste fiender
• Trening er for tullinger 
• Giveaways my ass
• Nei takk, jeg vil ikke ha lilla sofaputer i år. Vilikkevilikkevilikke!
• Jeg gir f**n i hva du hadde til middag i går 
• Sannheten om svigermor 
• Fordelene med bortskjemte barn
• Jeg har flere fancy fotofilter enn deg, ædda
• Sølvtøy – et must i et hvert veletablert hjem
• Truser bør strykes

 Duger de? Eller er tematikken ikke kontroversiell nok?

Nei, bildet er ikke stælt. Alle skjønner vel at denne trenger litt stryking?

Gjett bildeteksten

Her kommer en liten quiz i anledning av at høstens fjellhyttesesong åpner i morgen:

Hvilken bildetekst er riktig?

1. Slik hadde dei det før i tida
2. Fattig og sykelig gutt tar sin del av arbeidsbyrden i hjemmet etter at dagens rasjon kålsuppe er fortært. (C) Roald Dahl.
3. "...det vackraste för mej ... "

Pultost

Ukas bokstav i første klasse er O. ”Fint om dere har ost på maten :-) ”, sto det på ukeplanen. Med smilefjes og alt.

Jeg blir obsternasig når det pedagogisk personellet forsøker å legge føringer for hva ungene mine skal ha i matboksen. De liker ostemat like lite som jeg liker å bli instruert.

Heldigvis er jeg kjent for å lage ostentative matpakker:

Når  man har ost på skolematen og spiser den ved pulten, spiser man pultost da? 

I år stemmer jeg på: ... IKEA.

For småvinglete velgere som meg er stortingsvalg  anstrengende. Jeg blir alltid svett av å gå de evinnelige rundene med meg selv om ideologisk plattform, velferdsstaten og de langsiktige løsningene på de store utfordringene i samfunnet. Og rovdyrpolitikk.

Men kommunevalg er  gøy.  I kommunevalg kan man nøye seg med å ta stilling til konkrete lokale saker.  Og man kan la seg kjøpe av det partiet som deler ut de beste bollene.

I kommunen min er det IKEA-valg i år. Jeg stemmer selvfølgelig for IKEA. Jeg er født og oppvokst ved siden av IKEA. Det er viktig for min velferd og økonomi å kunne ta en IKEA-tur på sparket etter middag. IKEA-kommuner er liksom så siviliserte. Jeg vil gjerne bo i en sivilisert velferdskommune i stedet for en kornåker. Og IKEA vil gjerne bygge i min kommune, bare så det er sagt. Spørsmålet er om de får lov.

Nå gjenstår bare å velge mellom de tre partiene som støtter PAX og kjöttbullar med potatismos til 59 kroner.  (To, egentlig. Ett av de tre er utelukket.)  Jeg har lest programmene i filler, men klarer ikke avgjøre hvem som er mest  for IKEA. Og ingen har toppkandidater som heter Billy eller Ivar.

Jeg har lett etter andre banale, lokale saker som kan avgjøre partivalget for meg, men klarer ikke presse frem tilstrekkelig engasjement for prestegården, lysløypetraseer eller ørretens gyteplasser. Så til syvende og sist ble det en blanding av partiideologi og trynefaktor som avgjorde hvilket av IKEA-partiene som får min stemme på mandag. Årets valgmotto;

”La IKEA leve -  legg gammel-ordføreren i rør.”



God valg!

JA til kjöttbullar! Bildet er lånt fra IKEA. Jeg stemmer tross alt på dem.

 PS: Har du noe valgmotto? Er det lokale saker, rikspolitikk eller tilfeldigheter som avgjør hva du stemmer?

Hest er best – på skiva.

Jeg har fått skolebarn  og dermed er fritidsaktivitetsskjøret i gang. Det er vel ennå noen år til jeg kan stikke til ungene en hundrelapp og be dem henge på kiosken i fritiden, sånn at jeg slipper all kjøringen til kamper og stevner og treninger.

Jeg meldte tvillingene på såkalt allidrett. Det er visst det som gjelder. I sosialdemokratisk frisksportermentalitet på foreldredrevet dugnadsprinsipp. Orienteringsmøtet gikk vi glipp av, for da var både jeg og husbond på forretningsreise. Samling to skulle være i stallen, fikk jeg beskjed om per SMS.  En voksen må være med å leie hesten. PS: Vi trenger trenere.

ÉN voksen må leie hestEN, du. Bestemt form entall er lite praktisk for tvillingmødre.  To barn betyr to hester. Og på ettermiddagstid har vi bare helt unntaksvis mer enn én voksen i vår familie. Den ene voksne som har vakt på allidrettsettermiddagene, dvs meg, er dritredd for hest. Sist jeg hadde nærkontakt med en hest var i en eller annen familiepark i Danmark ca 1980. Jeg er fortsatt traumatisert. Og så på ingen måte for meg at jeg kom til å komme levende fra å leie én gamp i hver hånd.

Så jeg var fornøyd med at schnuppa satte seg på bakbeina som ei sta hoppe og nektet å bli med på ridning. Være med  måtte hun riktignok, all den tid hun er litt i yngste laget til å være alene hjemme. Eller å henge på kiosken. Men hun fikk tilskuerplass i ridehallen i stedet for sal. Og jeg fikk leie hesten til guttungen. Hesten, ja. De andre ungene fikk søte, små ponnyer. Jeg ble sendt av gårde for å hale en gammal fjording-hingst ut av båsen. Eller hva det nå er bås heter på hestespråket.

Det gikk bra. Det er utrolig hva man får seg til å gjøre for ungene sine. Nå har vi vært i stallen to ganger, og jeg lever ennå. Gampen også. Guttungen ønsker seg hest på fôr.

"Mor og gamp". Fotograf: Frk. Jeg-skal-jaffal-ikke-ri, 6 år.