mandag 7. mars 2011

Ski-VM er over, og det var JEG som vant herresprinten!

VI er best! VI fikk flest medaljer. (Nesten) hele nasjonen snufser lykkelige over fastelavnsbollene, slår seg på innsunkne brystkasser og snakker om at VI vant.

Jeg kan ikke mye om toppidrett og VM og sånn, men så vidt jeg vet er det flest individuelle øvelser. Er det ikke bare én person som vinner da? Av gangen? Og et landslag som vinner sammenlagt? Så VI hvem da?

Åkei, da. Jeg unner smørere og trenere og og hvordan-holde-seg-hårfint-under-dopinggrensa-eksperter og andre deler av støtteapparatet en del av æren. De må få lov til å si VI vant. Og dere som betalte uhørte summer for hutre i tåka i Holmenkollen og skremme litt ekstra fart i utøverne med bjelleklang og gutturale hyl skal også få litt av æren. Dere vant.

Men jeg vant ikke noe.  I grunn kan jeg ikke erindre å ha vunnet annet i idrettssammenheng enn tredjeplasspokalen på sekstimeteren i skolemesterskapet i sjtteklasse. Jeg føler meg definitivt ikke som en del av VI. Eventuelt OSS. Eller hvordan det nå blir rent grammatisk sett. Jeg var ikke med på folkefesten en gang. Jeg hadde ingen ting med det å gjøre. Æresord. Trodde jeg. Helt til jeg konfererte med min ekspertsøster i idrettsbransjen hvordan det kan ha seg at en hel nasjon vinner et mesterskap når det bare er evn tjue-tredve av OSS som deltar. Er vi alle delaktige rent praktisk? Emosjonelt? Eller finanisielt? Forklaringen ligger visstnok i finansieringen. Det er slik at alle som har lagt igjen penger hos en av toppidrettssponsorene, har bidratt til at de norske utøverne vant. Derfor vant VI. Ingen kommer unna.

Skiforbundets hjemmesider viser hvem vi må handle hos for å påberope oss en del av gullet. 
Har du tanket på Statoil, vant du. Har du flydd med SAS eller kjøpt akser i Aker, vant du. Handler du på Spar, bidrar du til at juniorene gjør det bra. Pusser du opp, kan du ta deg et stort jafs av gullene til Marit ”Maxbo” Bjørgen.

Det må bety at det var  JEG som vant herresprinten. Sammen med dere andre som liker dere i frysedisken. Herresprinten er nemlig kjøpt og betalt av Findus. Og som eier av Norges eneste fiskepinneblogg og storkonsument at Findus-produkter, er sprintgullet mitt. Jeg har plass ved siden av sekstimeterpokalen.

Og med det avrunder jeg den glamourløse skiuka. Tusen takk for tilbakemeldinger og oppmuntringer i sporet. 



10 kommentarer:

  1. Heia heia! Ser det er steder blant sponsorene hvor jeg har lagt igjen penger også...Synes det storveis at man får en del av kaka og æren om man har kjøpt 1000 flyreier eller kun en eske med spiker også. Det er sosialismen sin det.

    SvarSlett
  2. Men du får med deg slike ting som at det er fastelavens i alle fall. Kjekt for oss i nabolaget med bollesultne barn som ikke aner noe om hverken OL eller mat...

    SvarSlett
  3. Ok. Så var eg og med å vinne! Men da vart det plutselig meir interessant! :)

    SvarSlett
  4. Gratulera med seier då! :)

    SvarSlett
  5. Vi har vel alle vært med og sponsa, vil jeg tru. På en eller annen måte. Så grattis. Både til deg og til meg sjøl.

    SvarSlett
  6. Følger det pengepremier med til hver vinner også, eller? Hvem skal jeg sende kontonr. mitt til? Ja, for jeg har da bidratt hos flere av sponsorene, jeg også. Og pengepremier sier vi ja takk til. Eller en blomsterkvast, glassvase, skilue, refleks eller hva som helst...
    Men det interessante ved seier er at VI vant, og ved tap; DE tapte...

    SvarSlett
  7. Gratulerer til oss alle.
    Merkelig nok er det aldri VI som ikke vinner..
    Da er det den enkeltpersonen som faktisk gikk det rennet som ..tapte.

    SvarSlett
  8. Hm, jeg er visst ingen stor bidragsyter til vinningen. Ikke så jeg på en eneste sending heller. Jeg fikk noen ekstra Trumf-poeng da jeg handlet på lørdag da, men tells det?

    SvarSlett
  9. Jeg har gått rundt i to uker og vært antisport og sagt "hæ? jeg har da ikke vunnet noe som helst, jeg! Ikke har jeg gårr på ski en gang".
    Og så sier alle "duhh... " og så fnyser vi av hverandres interesse/manglende sådan.

    SvarSlett