Velkommen til den glamourløse bloggen

Så er det på’n igjen med blogging. Jeg liker jo å skrive og det hender jeg får ånden over meg og deler noen ord på et forum eller noe. Da får jeg beskjed om at jeg bør begynne å blogge. Eller noe. Ulempen er at jeg som oftest ikke har noe budskap når jeg skriver. Jeg er mer opptatt av å stable ord etter hverandre på morsomme måter enn å formidle noe av betydning. Dessuten er jeg altfor glad i sarkasme, og sarkasme er risikabelt i kombinasjon med engasjement og systemkritikk og politisk korrekte synspunkter og sånn. Bommer man bare blittelitt med sarkasmen eller tiltroen til publikums humoristiske innstilling, blir man stemplet som blod-Frper eller raddis før man har blunket. Og det vil man jo ikke. Når man på toppen av dette legger til at jeg har barn som jeg ikke vil utlevere og en husbond som ikke vil utleveres, blir det jo ikke stort igjen å skrive om.

Glamourløs blogging. Eller no'.

En blogg bør jo strengt tatt ha et gjennomgangstema. Et populært sådant blant småbarnsmorbloggere (eller "mammablogger", som visstnok er et begrep, o' skrekk) er visstnok ”hjem og interiør”. Jeg har selvfølgelig begge deler, men dessverre hverken revolusjonerende muffinsoppskrifter, spesiell interesse for servietter eller usedvanlig fremmelige barn. Så nei, jeg tror ikke det. En språkblogg hadde vært artig. Jeg har mange språklige kjepphester som jeg rir til utmattelse. Men nei. Skriver man om språk må man skrive så himla språklig korrekt og moderere metaforbruken og passe på tegnsettingen og sånn. Det blir for slitsomt. En blogg om togpendling er det helt sikkert behov og interesse for. Men det tror jeg noen har prøvd før. Det gikk visst i stå ettersom tematikken ble for snever og deprimerende. Så da tror jeg at jeg får gjøre som så mange andre, nemlig å skrive om mitt glamourløse liv og uspennende synspunkter. Men i motsetning til mange hus- og hjem- og unger- og hverdagsligheter-bloggere kommer jeg ikke til å smøre vaselin på linsa og forsøke å fremstille det mer pertentlig og fagert enn det er. Velkommen til min glamourløse verden.