God jul, hilsen kjerringa

Det tok meg et knapt sekund å fatte hvorfor viskerne ikke tok duggen på bilruta i dag. Jaggu var det ikke is.  Isskraper har vi mange av.  I garasjen. Et sted under tårnet av plastbassenger, croquet-sett og  grillbestikk. Men i hanskerommet fant jeg da igjen et par CDer jeg har savnet.

Heldigvis disponerer jeg grombilen denne uka. Med varmetråder i frontruta og fungerende varmeapparat.  Det er godt med fungerende varmeapparat når man stiller i småsko i kuldegrader. Hvis jeg hadde sjekket gradestokken før jeg gikk ut, hadde jeg så klart vurdert å ta på meg støvlettene og kastet bort verdifulle morraminutter før jeg kom på at de har stått i skapet på jobben siden påske.  Hadde også NSB hatt fungerende varmeapparat, hadde savnet etter varmere fottøy vært minimalt.

Hallo? Er det noen votter der inne? 

Om jeg hadde vært sikker på at det fantes et lag med hansker og ullskjerf under stråhattene, solbrillene  og kipp-kjappene  i skapet i gangen, hadde jeg så klart iverksatt en kjapp utgraving. Men det er jeg langt fra sikker på. Det er mulig jeg hadde noen fikse ideer om fjernlagring i vår (sommer).

Småpøblene stilte i joggesko og t-skjorter i dag.  Jeg tror de har ullstillongs og votter i barnehagen. Men det spørs om det er så mye stil over longsen fra i fjor. Ull-stil-shorts, er det in i år? I grunn var alt så mye enklere da de var så små at de vokste fra alt fra én sesong til neste.  Da visste jeg at jeg måtte ut og kjøpe nytt i god tid. Ikke det at jeg rakk det. Nå er det bare varme sko jeg med sikkerhet må kjøpe nytt i god tid hvert år. Og det gjør jeg så klart ikke.  Alt det andre fra i fjor kan jeg fortsette å innbille meg at fortsatt passer helt til de prøver det på.

Det er rett og slett for mange sesonger i dette landet.  Jula varer definitivt ikke helt til påske, for innimellom der rekker vi jo ofte både sprengkulde og sykkelføre, med alt det krever av utstyr. Men at høsten og vinteren alltid kommer som julekvelden på denne kjerringa, er sikkert. Til helga blir det førjulstilstander og rekordomsetning i Moss’ manufaktur- og skotøyforretninger. For da skal det panikkshoppes. Ull og fleece, please. Og to av alt, takk.