Impulsiv. Eller kanskje bare lat.

I dag har jeg vært impulsiv. Det er jeg vanligvis bare når jeg har planlagt det godt og lenge. Men i dag var jeg impulsiv sånn helt impulsivt. Jeg har vært på matbutikken uten handleliste. Gærning. Jeg har sett Tarzan-filmen med ungene under et pledd midt på blanke ettermiddagen mens lunsjoppvaska størkna på kjøkkenbordet. Jeg har sittet halvannen time på en lekeplass nedi gørra her og lest en bok, bare fordi vi kom på at det var en gøy lekeplass å være på. Jeg har kjøpt og spist en diger pose potetgull uten dårlig samvittighet. (Til vanlig spiser jeg potetgull med god samvittighet bare når noen andre har kjøpt den og jeg er for høflig gjest  til å ikke kjøre i meg halve bollen i et glefs). 

Stigende promille. 

Og jeg har drukket hvitvin og spilt stigespill. (Stigespillingen er det impulsive elementet i den kombinasjonen, bare så det er nevnt. Hvitvinsdrikking skjer hverken impulsivt, uoverveid  eller sjeldent på en lørdagsettermiddag her i huset. Det uvanlige er at det ikke kombineres med tøybretting eller matlaging). 

Hadde husbond kommet rekende fra Asia i dag i stedet for i går, slik planen var, hadde denne dagen vært full av planer og opplegg og velkomstkomiteer. Om opprinnelig plan hadde vært at han skulle komme i går, hadde dagen i dag vært fylt opp selskapeligheter og forpliktelser. Men fordi han plutselig kom en dag før han skulle, ble dette en ekstradag. En slags fredagogenhalv. Fredager har jeg lov til å være impulsiv. Og lat. 

Hvorfor føler jeg alltid at jeg er lat når jeg gjør ting jeg ikke har planlagt? Hjelper det mon tro å slutte å planlegge alt som er effektivt?