Jeg forsøker å orientere meg i motebildet. Orientering er en sport jeg ikke kan utstå. Man blir svett og desorientert og kartet stemmer sjelden med terrenget. Dessuten er det mange hengemyrer og veldig fort gjort å gå seg bort. Men jeg trenger klær. Jeg har mange klær, altså, det er ikke det. Men de stammer fra i fjor og i forfjor og årene før. Modne fruer blir kjerringer i fjorårets mote. I hvert fall i forfjorårets. Motebegreper som ”tidløse plagg” og ”alt er lov” gjelder bare for folk under noenogtredve.
Målet for høstens moteorienteringsløp er altså å finne ut om det finnes noen plagg der ute som kan holde en halvmoden småbyfrue på plass i mote-smutthullet mellom kjerring, krampaktig fjortis og harry. Det er en krevende øvelse. For ikke liker jeg overdyre moteklær. Ikke liker jeg billigtral. Ikke liker jeg å gå i butikker og ikke å lese moteblader. Å ikke like det som alle andre liker har blitt en prinsippsak. Men aller minst liker jeg å se ut som om jeg ikke skjønner bæret av motebildet.
Så jeg glor uhemmet på forbipasserende på gata og svetter meg gjennom sentrumsbutikkene på jakt etter svar på de grunnleggende spørsmålene; Er det lov å ha støvlettene utenpå buksene i år? Kan man under noen omstendighet tillate seg å bruke bukser med vide ben? (Jeg har mange årganger av slike). Bør jeg svelge en kamel og avlyse min dårlig fundamenterte boikott av ankelstøvletten? Og må jeg ha noe i kamel? Kan damer over 40 ha disse rompevarmer-genserne ? Hvis ja, finnes det slike med lårbendbruddpolstring? Det hadde jo vært praktisk.
Jeg har ingen aspirasjoner om å bli trendy, bare så det er sagt. Jeg forsøker bare unngå kjerringfella. Så tips meg dersom du vet hvor jeg får tak i plagg som er diskret moteriktige samtidig som de kamuflerer mammavalkene og fremhever min indre, tilårskomne skjønnhet. Og antrekkene bør passe like godt til kontorbruk som til pannekakesteking.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar