|
Søster fotograferer bror som fotograferer
søster etc. Sommer 2010. |
|
Ungene mine knipser vilt og uhemmet. Både med fanc-iphonen og Nikonen. Og jeg lar dem holde på. Hva som helst for å kjøpe seg noen minutters fred og ro. Til å begynne med var jeg ganske så stolt over at de utviste fotointeresse i såpass ung alder. Selv drømte jeg jo også i barndommen om å bli proff fotograf. Det la riktig nok en demper på ambisjonen at læreren i valgfag fotografi i sjette klasse åpenbart trodde vi småjentene sto i fare for å gå oss vill i mørkerommet og ga oss utallige klamme puff i riktig retning – om enn ikke på riktig kroppsdel.
Men det var i gamledager, den gang jeg var ung og ungdommen visste hva et mørkerom var. I våre dager er det jo bare å knipse i vei uten kostnad eller konsekvens. Trodde jeg. Konsekvensen av ungenes fotoiver er jo at jeg har en svær sorteringsjobb hver gang jeg laster opp bilder. Nærbilder av kveldsmaten, sofaputene og ripete parkett må skilles fra de lykkelige familiebildene. Til å begynne med sorterte jeg sirlig i kategoriene slettbart, brukbart og offisielt. Gang tre ga jeg opp og dumpet alt over i mappa ”Erling&Sigrid knipser”.
De fire tusen bildene jeg møysommelig har komponert de siste fem åra gir inntrykk av at livet består av jul, påske og sommerferie, at sola alltid skinner og familieidyllen er ustoppelig. Bildene 5-åringene tar er derimot helt ærlige og usminkede. De tar bilder av det som er viktig for dem, uten tanke på komposisjon, lyssetting eller fokus. Jeg vurderte en stund å gi dem et stalltips om at det er en fordel å holde kameraet i ro i det man trykker på knappen. Særlig telefonbildene har jo en tendens til å bli noe uskarpe om man knipser samtidig som man tar en rask piruett på hælen for å søke etter neste motiv. Men jeg droppet det. Jeg har jo tross alt kommet i en alder hvor jeg tar meg desidert best ut på grumsete bilder.
Ungenes mappe er i ferd med å bli en skikkelig fotodokumentar av hverdagslivet vårt. Vi har bilder av skittentøyhauger, middagsrester, badeender, favorittbøker og tær. Mye tær. De foreviger hverandre, meg og omgivelsene akkurat så glamour-løst som det og vi virkelig er. Derfor er de nå utnevnt til offisielle fotografer i den glamourløse bloggen.
|
En av mine favoritter: Sommerferieminner 2010. Leverposteireklame på hytte-TV. | |
|
|
Askepott på stranda. Sommerferien 2010. |
|
Turbilde, sånn noenlude i fokus. | |
|
|
"Frukt". Sommeren 2010 |
|
|
Mammas bakside på hyttetur sommeren 2010. |
|
Solsikker fra egen hage på eget spisebord med egen PC og mammas kaffekopp.
|
Utrolig fine bilder! Ble helt varm om hjertet, jeg. Det er bra med noen som får med de ikke-oppstilte også :)
SvarSlettHilsen en annen DG-mamma