Blondeundertøy eller utedass?

Vi har vært på høstferie på hytta. Vi tok fri en hel dag. Gærninger. Vi har kost oss uten vei og vann og strøm.

Man føler seg liksom så rotnorsk frisksporter når man fostrer barn til naturlig omgang med begreper som vannbøtte, dotømming, fyre rundt, vaskevannsfat og sette på oppvaskvann. Slekt skal følge slekters gang etc., selv om det har blitt ganske bra mobilt bredbånd der oppe etterhvert. 

Vi kjenner folk med moderne hytter. Luksus i fjellheimen er hyggelig det også, bevare meg vel. Men det føles føles fortsatt unaturlig å pakke blondeundertøy og krydderurter til hyttetur. For oss er Soldatens Ärtsoppa og hullete ullundertøy det vante. 11 grader inne om morran. Kaffekjele og bæreåk til ælva etter vann. Mm. Den heter Ælva, selv om den egentlig er en bekk. Ikke elven og ikke bekken, men Ælva. Med tjukk L. I tredje generasjon. 

Det er det som er greia med familiehytte. Ting bare er som de er, generasjon etter generasjon. Eller kanskje ikke? Denne turen markerte min trettiende sesong på Ble-hytta. På tretti år har det blitt slutt på ni dager gammelt Kneipp skåret med motorsag. Nå har vi nystekte rundstykker i Vera-komfyren. Før slepte vi barna helgens bruskvote - én 0,33 Grans-brus - i siderommet på sekken én kilometer oppoverbakke på ski gjennom storm og kladdeføre. Nå kjører Mattisens svigersønn kasser med cola og dunker med vin til døra med snøscooteren. Eller skurtreskeren, som guttungen kalte doningen sin første taleføre sesong. Vi har til og med farge-TV. Tittingen må rasjoneres om vinterferien er lang og overskyet, men dog. Og i år måtte vri-åtteren konkurrere med Angry Birds på Iphonen. 

Så hva synes du? Har primitive hytter blitt for luksuriøse? Er det luksus å feriere primitivt? Eller er vi bare sprø vi få som fortsatt liker utedo?

Kaffekjele på Vera 2010.