Poden fikk sin første tann et par-tre uker før tvillingsøsteren, så det var bare rett og rimelig at han skulle miste en først også. Muligens godt hjulpet av en ettåring med god fart i huska - rapportene om hendelsesforløpet er litt motstridende og uklare. Helt klart er det at det var en fordel at det ikke var fem centimeter nysnø når når åtte ansatte og tjueseks barnehagebarn finkjemte bakken under huskestativet etter en melketann.
Første utfordring ble å finne ut hva gjeldende tannfétariff er. Jeg husker vagt en femmer fra min egen barndom. Uten hull. I femmeren, altså. Og tanna. Tieren den gangen var vel blå og av papir og hadde bilde av Kåre Willoch. Jeg kunne sikkert forsøkt å regne inflasjonsjustert verdi av en 1976-femmer, men spurte på faseboka i stedet. Tjue blanke kroner. Muligens tjuefem for en jeksel. Godt barnefaderen var på vei hjem med klingende mynt for jeg hadde som vanlig ikke småpenger. Og tannfeen tar vel ikke Visa. Jeg blir nok nødt til å opprette et lite deponi av blanke tjuekroninger. 39 to go. Melketenner, altså. Dyre greier, dette.
Neste utfordring ble alle spørsmålene om tannfeen. Er tannfeen mann eller dame? Hvordan kommer han/hun inn i huset? Hvordan vet h*n hvor vannglasset står? Tanna var riktignok løs, men jeg hadde regnet med at den skulle holde noen uker til og hadde satt meg pinlig dårlig inn i tannféfolkloristikken. Og skal forresten tanna ligge i et vannglass, eller skal den ligge under puta? (Her var heldigvis mor og far klart samstemte og alle pute-innspill fra barnehagekompiser ble blankt avvist).
Nå gjelder det bare at ingen små våkner og er veldig tørste før far har tatt fram lommeboka og agert fé.
Det var for oppspilt og anspent stemning for fotografering her i ettermiddag, men jeg kan godt ta en bilde av en våt tjuekroning i morgen tidlig hvis det er av interesse.
Hihi... lykke til med nattens utfordringer...
SvarSlettHe he, ikke la tannfeen bli for slepphendt med pengene - jeg hører at "andre" får sedler hvis de legger tanna under puta. Sjøl kjører vi knallhardt med klingende mynt. Dessverre husker de jo som elefanter. Sånn som "Han fikk 22 kroner for sin fjerde tann, men jeg fikk bare 14!" .Så sånn sett burde det vært avtalefesta. Ikke bare at man grafser fram det man tilfeldigvis finner av penger.
SvarSlettDet viktigste her er å huske å gå inn i løpet av natta. Det er der VI sliter litt...
SvarSlettMen nå trur heldigvis ikkje dei eldste på tannfeen lenger. Så da kan dei jo bare få den 20-kroningen i handa... :)
Ser fram til å se bilde av ein våt 20-kroning!
Tji-hi. Under puta teller ikke. Ikke i tannfe-pose heller. Tror bare det er den amerikanske tannfeen som gjør det. Her i Norge skal pengen være våt. Det er fantastisk å se uttrykket på barna når de oppdager pengene i glasset. Vi fortsatte med dette lenge etter at de skjønte opplegget. Nå er de enten ferdig, FOR store eller for små. Men vi har jo en ny runde om noen år. Litt stas. Og litt stress. Det hendte faktisk at vi var myntløse.... og måtte låne penger fra barnas sparegriser for å legge i glasset.....
SvarSlettLikte Trine-trikset med å låne fra sparebøssa. Hvis man får ungene til å legge tannfemynten i sparebøssa, kan man liksom resirkulere den samme tjuekroningen hver gang. Sorry jeg har vært borte fra blogglandet et par døgn - har vært opptatt med å fremforhandle tariffavtale med tannfeen.
SvarSlett