Tusen takk til Lise som har satt meg på lista over landets fremste fjasebloggere. Fjaseblogger er det jeg er. Eller bør være. Når jeg ikke er periodeblogger eller hytteblogger.
Ettersom jeg alltid har fått litt klaus i mammablogger-skuffen, har jeg forsøkt å markedsføre meg som hverdagsblogger. Men hverdagen er jo kjip å skrive om. Hverdagen er jo full av at livets realiteter og verdens elendighet. Når det skjer naturkatastrofer eller Rema er utsolgt for brød og sånn.
Det er når jeg prøver å blogge om det hverdagslige alvoret at blogginga går ad undas. Når jeg forsøker å analysere Remas brødmangel eller verdens naturkatastrofer og sånn. Det har jeg funnet ut etter å ha bedrevet intens selvransakelse, tung psykoanalyse og omfattende sjokoladeterapi. Hver gang jeg blir overmannet av behovet for å uttrykke noe annet enn rendyrket sludder og pølsevev går resonnementene i kryss, fingrene i stå og selvfølelsen i dass. Og blogginnleggskladdene i søpla. Heretter lover jeg å bare skrive tullball og visvas. Å la meg inspirere av de andre på Lises fjasebloggerliste. Å aldri, aldri la meg friste til å uttrykke noe meningsfullt om sultkatastrofer eller matkjedenes innkjøpsordninger.
Greit å ha en plan. Eller er det å ha planer litt kontra-fjasete?
SvarSlettJa, ambisjoner er veldig kontra-fjasete. En plan er jo nesten som en ambisjon, og ambisjoner bør jo være meningsfulle og meninger hemmer alltid fjasingen.
SvarSlettSer fram til masse tullball og vås, eg:))
SvarSlettKva er vel blogging uten fjas ..?
He he! Det er lov å skrive bittelitt seriøst innimellom - sjøl om ein er fjaseblogger, bare det holder seg på eit minimun!
SvarSlettFjasere er faktisk ofte dei beste til å skrive seriøst!
Fjas er bare det artigste som fins, og du er virkelig god til det :)
SvarSlettJa til flere glamourløse innlegg, glem de derre lange pausene!
SvarSlett