I går var jeg viktig. Da marsjerte jeg rundt i pumps og dressjakke
med dokumenter under armen og sa viktige ting i møter med viktig mennesker. Jeg
er god til å være viktig. Overbevisende i rollen, faktisk. Jeg kan si ”– men det er altså slik at dere tar
helt feil og vi har rett”, helt uten å stamme meg gjennom fraser som jegtrorlissomattepåenmåte.
Noen ganger er det gøy også. Å være viktig, altså. Å si innsiktsfulle
og velartikulerte ting til viktige folk. Både virkelig viktige folk du også har
hørt om, og folk som later som om de er viktigere enn de er og bruker ord som etatstyringsdialog
og fokus.
Men jeg har bestemt meg for at jeg ikke gidder å bli viktig
på full tid. Hvis jeg slumper til å bli viktig i Norge eller verden eller borettslaget
sånn helt tilfeldig, er det greit. Jeg
liker folk som er viktige fordi de tilfeldigvis er både flinke og snille. Men gu’hjelpes
så mange arrogante tullinger det er der ute som tror de er viktigere enn de er. Eller gjerne vil bli det.
De maktsyke tullingene må gjerne kalle meg ambisjonsløs. For i dag har jeg gledet
meg over å slippe å si viktige ting om nasjonale infrastrukturutfordringer og innretning av virkemiddelapparatet. I dag har jeg hatt meninger om kaffekoppdesign,
diplomproduksjon og rensing av kaffemaskiner. Jeg synes det er viktig nok, jeg. I hvertfall på en fredag.
Ytterst viktige fredagstemaer det der. Jeg har hatt viktige meninger om frukt...
SvarSlettDet er viktig å ha meninger - og uttrykke dem. Enten det er kaffe eller infrastrukturutfordringer. Og det er lov å mene i tøfler også, men det er rått å mene noe i pumps.
SvarSlettGod helg!
Du verden, kaffekoppdesign?
SvarSlettGodt for alt man slipper å ta stilling til.
SvarSlett