onsdag 29. september 2010

God jul, hilsen kjerringa

Det tok meg et knapt sekund å fatte hvorfor viskerne ikke tok duggen på bilruta i dag. Jaggu var det ikke is.  Isskraper har vi mange av.  I garasjen. Et sted under tårnet av plastbassenger, croquet-sett og  grillbestikk. Men i hanskerommet fant jeg da igjen et par CDer jeg har savnet.

Heldigvis disponerer jeg grombilen denne uka. Med varmetråder i frontruta og fungerende varmeapparat.  Det er godt med fungerende varmeapparat når man stiller i småsko i kuldegrader. Hvis jeg hadde sjekket gradestokken før jeg gikk ut, hadde jeg så klart vurdert å ta på meg støvlettene og kastet bort verdifulle morraminutter før jeg kom på at de har stått i skapet på jobben siden påske.  Hadde også NSB hatt fungerende varmeapparat, hadde savnet etter varmere fottøy vært minimalt.

Hallo? Er det noen votter der inne? 
Om jeg hadde vært sikker på at det fantes et lag med hansker og ullskjerf under stråhattene, solbrillene  og kipp-kjappene  i skapet i gangen, hadde jeg så klart iverksatt en kjapp utgraving. Men det er jeg langt fra sikker på. Det er mulig jeg hadde noen fikse ideer om fjernlagring i vår (sommer).

Småpøblene stilte i joggesko og t-skjorter i dag.  Jeg tror de har ullstillongs og votter i barnehagen. Men det spørs om det er så mye stil over longsen fra i fjor. Ull-stil-shorts, er det in i år? I grunn var alt så mye enklere da de var så små at de vokste fra alt fra én sesong til neste.  Da visste jeg at jeg måtte ut og kjøpe nytt i god tid. Ikke det at jeg rakk det. Nå er det bare varme sko jeg med sikkerhet må kjøpe nytt i god tid hvert år. Og det gjør jeg så klart ikke.  Alt det andre fra i fjor kan jeg fortsette å innbille meg at fortsatt passer helt til de prøver det på.

Det er rett og slett for mange sesonger i dette landet.  Jula varer definitivt ikke helt til påske, for innimellom der rekker vi jo ofte både sprengkulde og sykkelføre, med alt det krever av utstyr. Men at høsten og vinteren alltid kommer som julekvelden på denne kjerringa, er sikkert. Til helga blir det førjulstilstander og rekordomsetning i Moss’ manufaktur- og skotøyforretninger. For da skal det panikkshoppes. Ull og fleece, please. Og to av alt, takk.

tirsdag 28. september 2010

Velkommen til den glamourløse bloggen

Så er det på’n igjen med blogging. Jeg liker jo å skrive og det hender jeg får ånden over meg og deler noen ord på et forum eller noe. Da får jeg beskjed om at jeg bør begynne å blogge. Eller noe. Ulempen er at jeg som oftest ikke har noe budskap når jeg skriver. Jeg er mer opptatt av å stable ord etter hverandre på morsomme måter enn å formidle noe av betydning. Dessuten er jeg altfor glad i sarkasme, og sarkasme er risikabelt i kombinasjon med engasjement og systemkritikk og politisk korrekte synspunkter og sånn. Bommer man bare blittelitt med sarkasmen eller tiltroen til publikums humoristiske innstilling, blir man stemplet som blod-Frper eller raddis før man har blunket. Og det vil man jo ikke. Når man på toppen av dette legger til at jeg har barn som jeg ikke vil utlevere og en husbond som ikke vil utleveres, blir det jo ikke stort igjen å skrive om.

Glamourløs blogging. Eller no'.
En blogg bør jo strengt tatt ha et gjennomgangstema. Et populært sådant blant småbarnsmorbloggere (eller "mammablogger", som visstnok er et begrep, o' skrekk) er visstnok ”hjem og interiør”. Jeg har selvfølgelig begge deler, men dessverre hverken revolusjonerende muffinsoppskrifter, spesiell interesse for servietter eller usedvanlig fremmelige barn. Så nei, jeg tror ikke det. En språkblogg hadde vært artig. Jeg har mange språklige kjepphester som jeg rir til utmattelse. Men nei. Skriver man om språk må man skrive så himla språklig korrekt og moderere metaforbruken og passe på tegnsettingen og sånn. Det blir for slitsomt. En blogg om togpendling er det helt sikkert behov og interesse for. Men det tror jeg noen har prøvd før. Det gikk visst i stå ettersom tematikken ble for snever og deprimerende. Så da tror jeg at jeg får gjøre som så mange andre, nemlig å skrive om mitt glamourløse liv og uspennende synspunkter. Men i motsetning til mange hus- og hjem- og unger- og hverdagsligheter-bloggere kommer jeg ikke til å smøre vaselin på linsa og forsøke å fremstille det mer pertentlig og fagert enn det er. Velkommen til min glamourløse verden.