I anledning den pågående verdsmeisterskapen, erklærer jeg ski-uke i den glamourløse bloggen. Jeg åpner like godt med et spørsmål som jeg besvarer selv:
Er skituren en saga blott?
I gamle dager gikk alle på skitur. Særlig eliten. Middelklassen og de som var noe og sånt. Det var det man skulle på søndager og i påsken og i vinterferien. Med nikkers og Kandaharbindinger og Spenol på nesa.
I våre dager går det norske folk på ski for å trene. Hele familier legger ut med nypreparerte ski og ”Bj” stemplet i hue og rævva for å logge mil og perfeksjonere skøyteteknikken og bli klar for Birkebeineren og motivere ungene til å bli den neste Marit eller Petter. De svette kondomdress-familiene med sportsdrikk i rompetaske har overtatt høyfjellet og dominerer i mediene og i sportsbutikkene og i selskapslivet. De er den nye skieliten.
Men den gamle skitur-kulturen lever videre, selv om den er fordrevet fra Geilo og G-sport. I smug. Undercover. Anorakk-kledde familier pleier sin fordums status som nasjonalsymbol i hemmelige seremonier i lia bak samfunnshuset hver søndag. Og i strømløse hyttefelt fra 60-tallet. Der inhalerer de Solo og setter skudd med Kvikklunsj og svir av noen grillpølser i snøen. Men ikke før de har tilbakelagt de påkrevde to kilometrene på ski med klister fra påsken i fjor. I spor de har tråkket selv.
Tror jeg. Så da var det spørsmålet besvart. Og svaret var nei.
I gamle dager gikk alle på skitur. Særlig eliten. Middelklassen og de som var noe og sånt. Det var det man skulle på søndager og i påsken og i vinterferien. Med nikkers og Kandaharbindinger og Spenol på nesa.
I våre dager går det norske folk på ski for å trene. Hele familier legger ut med nypreparerte ski og ”Bj” stemplet i hue og rævva for å logge mil og perfeksjonere skøyteteknikken og bli klar for Birkebeineren og motivere ungene til å bli den neste Marit eller Petter. De svette kondomdress-familiene med sportsdrikk i rompetaske har overtatt høyfjellet og dominerer i mediene og i sportsbutikkene og i selskapslivet. De er den nye skieliten.
Men den gamle skitur-kulturen lever videre, selv om den er fordrevet fra Geilo og G-sport. I smug. Undercover. Anorakk-kledde familier pleier sin fordums status som nasjonalsymbol i hemmelige seremonier i lia bak samfunnshuset hver søndag. Og i strømløse hyttefelt fra 60-tallet. Der inhalerer de Solo og setter skudd med Kvikklunsj og svir av noen grillpølser i snøen. Men ikke før de har tilbakelagt de påkrevde to kilometrene på ski med klister fra påsken i fjor. I spor de har tråkket selv.
Tror jeg. Så da var det spørsmålet besvart. Og svaret var nei.
Nå er det deres tur til å svare. Tilhører jeg den nye skieliten, eller er jeg en avdanket turgåer? Hva med deg? Riktige svar premieres med en fyldig rapport om helgens prestasjoner i høyfjellet. Og senere i uka lover jeg full gjennomgang av skimote- og utstyr.