Alt var lettere med Kandahar

Det er ganske utgreit med yr.no og grunneiere med mobiltelefon. Man blir så pinglete av sånt. I dag utsatte vi hytteturen selv om vi hadde pakket bilen full av nikkers og krydderurter og hadde ungene klare til avgang med fri fra barnehagen. 

"Det trur jeg ikke at jeg vil anbefale", sa´n Arne når jeg ringte for å booke snøscooterskyss. Han har kjørt seg fast før i henget nerrafor hytta vår. I dag pingla han på grunn av førti centi nysnø i fonner og stiv kuling rundt scooterlua.

Det var annerledes å reise på hytta i gamledager. Da hadde vi bare Vidar Theisen på torsdagskvelden (og den senile mora til grunneieren på en dårlig rikstelefonlinje hvis vi var virkelig bekymret) til hjelp i hytteturplanleggingen. Vi kjørte modige vi til fjells annehver fredag ettermiddag uten å vite hva som møtte oss. Fatter la på kjetting. Mutter hoia. Ungene akket. Når det var slutt på bilveien iførte vi oss anorakk og hodelykter og ski med kandaharbindinger og klister for mildvær og skareføre og ryggsekk med appelsin og karret oss oppover i lia. Én meter nysnø var ikke større hindring enn at sprekeste medlem av familien måtte gå åtte ganger tur-retur og å tråkke spor for dem med bilbatteri til solcellene og énliters glassflasker med cola i ryggsekken. Den som tok seg først frem til hytta kunne gjerne spenne på seg trugene og tråkke tilbake etter de som sleit i henget. Etter vi hadde gravd (gravet? ) frem inngangsdøra måtte vi fyre opp med aviser, for den gang fantes det ikke sånne fancy opptenningsbrikketter. 

Det var jammen primitivt å reise på primitiv hytte i gamledager. Alt er så mye bedre nå. Vi reiser etter frokost i morgen. 

Hytte. Arkivfoto.Jeg sidder jo hjemme i sofaen.