fredag 6. mai 2011

Ute og sykler...

I går så jeg en gammeldags syklist i by’n. En sånn med sykkelklype rundt dressbuksebeinet og dokumentmappe på bagasjebrettet. Det var ordentlig søtt. Hadde jeg kjørt bil der og da, hadde jeg mer enn gjerne ventet tålmodig på å få luke til å legge meg langt og hensynsfullt ut når jeg kjørte forbi. Akkurat sånn som Syklistenes landsforbund ønsker. 

Fru Gundersen på den gamle DBSen kjører jeg også gladelig i stor bue rundt. Jeg synes det er flott at hun tråkker seg til jobb og sparer miljøet og sånn. Eller gjør det legen sier hun må gjøre for å unngå diabetes II.

Men når jeg har det travelt med å komme meg på Kiwi og blir hemmet i trafikken av sånne fjolletightskledde treningsfantaster med fluelik i sikkelet og Tour de France i blikket på sine titallstusensjålesykler, da er jeg ikke motivert til å ta hensyn. Da har jeg ikke lyst til å ligge tålmodig bak og vente på halvannenmetersluke. Da har jeg lyst til å banne. Tute. Trå turbo’n i bånn så støvet spruter og de får grus i fluelikene. Hytte. Sneie dem med sidespeilet. (Jeg gjør det ikke, altså. Bare blittelitt banning og turbo. Ikke det med speilet.)

Jeg synes det er flott at folk sykler for å komme seg fra A til B. Eller C. Det redder jo både folkehelsa og jordkloden. Men jeg er ikke tilhenger av lovendringer som gjør det triveligere for alle Hushovd-wannabiene å bruke offentlig vei som treningssenter. Kan vi ikke heller ta en femti-seksti kilometer gang- og sykkelsti ut av neste års veibudsjett ? Hushovdene bruker jo ikke sykkelstien likevel, i frykt for asfalt med gangstikvalitet og risikoen for å kjøre ned en chiahuahua på kveldtur. Bruk pengene til å gi treningsidiotene spinningtimer på Sats i stedet.

Ulempen med denne planen er så klart at det blir mindre sykkelsti til fru Gundersen på DBSen. Men fru Gundersen har jo, i motsetning til teamsyklistidiotene, vett nok til å fatte at hun og fru Jacobsen og de andre damene i syk(kel)klubben ikke bør ligge tre i bredden og ni i teamet når de er ute og tråkker langs riksveien.

Og det var dagens høyst unyanserte utfall fra det glamourløse hjørnet.

God helg på riksveien, på to eller fire hjul. 

onsdag 4. mai 2011

Sunlight sepe og pumps

Jeg trengte en oppussing og av bloggen for å komme i gang med skrivingen igjen. Sånn retro-design og -typografi er visst veldig inn. Jeg har bestemt meg for å la meg inspirerer av femtitallets reklame og ta tilbake glamouren i hverdagen: 

I morgen skal jeg rulle opp håret og legge en plettfri makeup før jeg baker en deilig sjokoladekake til familien. Mens den steker, syr jeg meg et par nye forklær og polerer alt sølvtøyet med et lykkelig smil om munnen.

Dersom jeg ikke rekker å få ferdig middagen før husbond kommer hjem fra kontoret, ifører jeg meg et av de nye forklærne, høye pumps og rød negllakk og distraherer ham dermed fra å legge merke til at jeg serverer ferdigsuppe.
Klesvasken tar jeg selvsagt med et smil, iført de fornuftige, sorte arbeidspumpsene og hvite forkleet. Mens maskinen går håndvasker jeg nylonstrømpene og hårnettene, banker noen filleryer og stiver alle lindukene.
Skulle vi få uventede gjester til kvelds, har jeg naturligvis noen kanapeer og perlekjedet liggende klart i kjøleskapet.

Alt dette rekker jeg nok fint etter jeg har vært på jobben, hentet avkommet i barnehagen, trent kroppen min, lest noen fagtidsskrifter og for øvrig realisert meg selv på alle måter som sømmer seg for en kvinne av vår tid? Eller?