torsdag 27. oktober 2011

Teiping av parykker til badeballer med gaffa. Kapittel 1.


I blant lurer jeg på hva jeg driver med.

I forgårs tilbrakte jeg kvelden på gjesterommet med nabodama. Det gikk hardt ut over et par hodeputer, en feik silkepysj og flere andre plagg. Men for det meste bare drakk vi te mens vi teipet parykker til badeballer med gaffa.

Kan det være fornuftig tidsbruk? Hvorfor gjør man slikt?

Illustrert fasit følger om noen dager. 

tirsdag 25. oktober 2011

Ledig stilling som bookingansvarlig/personlig sekretær


På grunn av sterkt økende aktivitetsnivå, søker vi etter bookingingansvarlig.

Oppgaver
Den bookingansvarlige får ansvar for oppfølging og tilrettelegging av våre to 6-åringers sosiale og faglige program. Dette innebærer koordinering av bursdagsavtaler, fritidsaktiviteter, barnevakter, ha-med-på-skolen-dager, loggføring i forhold til klasselister og hvem-har-vært-med-hvem-og-hvem-må-vi-invitere-neste-gang-journal med mer.

Kvalifikasjoner
Vi søker etter en person med raske fingre som kan fatte seg presist i korthet, da jobben p.t. krever ca 13 sms per barn/sjef per døgn. Du må beherske regneark på programmerer-nivå og ha erfaring med å skille Emma A fra Emma B, Emma C, Emma D og kunne holde rede på deres foreldre og kostholdspreferanser. Riktig person har gjerne erfaring som Riksmeglingsmann eller fredsmegler, slik at hun/han kan avverge konflikter og traumer knyttet til f.eks. at det kommer bursdagsinvitasjoner til hyttehelger og at Halloween faller på en treningsdag.


Lønn i himmelen. Stillingen er et vikariat, som for rette person kan bli forlenget helt frem til ungene får egen mobil og lærer seg klokka.


mandag 24. oktober 2011

Yippee ki-yay!

Det er hverken underholdende eller artig å se folk lide på film. Det er for mye blod, seigpining og ondskap i vanlige action- og thrillerfilmer. Synes jeg. Det er bare skurkene som skal dø, og de skal dø raskt og helst smertefritt. Men gjerne spektakulært. Skurker skal være ferdige hvis de detter ut av et vindu i annen etasje. For det står alltid en høygaffel under når skurkene faller. Heltene, derimot, skal overleve fall fra toppen av en skyskraper, og gjerne redde en jomfru i nød mens de er i svevet.

Jeg kaller det glad-vold. Action-komedie eller eventyr heter det vel egentlig. På sånn filmkategoriseringsspråk. Eller barnefilm. Gammel Snurre Sprett og Donald Duck er jo noe av det mest glad-voldelige som fins. Donald overlever å bli kokt, stekt, overkjørt av en dampveivals og sendt til månen på en nyttårsrakett, alt i løpet av ti minutter. Uten en skramme.

Jeg liker Pirates of the Caribbean og Indiana Jones. Jeg liker Die Hard og gammel James Bond. Men ikke ny James Bond. James lider for mye etter at han Broccoli kom seks fot under. James blør til og med nå. Det gidder jeg ikke se på.

Det ser ut til at min sønn deler min glede over blod-fattige humor-mord. Jeg har plukket frem "Injijana Jonns" og hamstrer popcorn.

onsdag 19. oktober 2011

Pompel, Pilt og Karibiske Pirater

Den siste uka har jeg forspist meg på popcorn og sett tre av fire Pirates of the Caribbean-filmer med 6-åringen. Guttungen synes Jack Sparrow er en stor helt og en festlig fyr, og mener at eventyr er eventyr og krever heftige og heslige effekter. Det er hysterisk morsomt med vandrende skjeletter som strever med å få partert hverandre med sverd og øks. At Davy Jones kverker engelske offiserer ved å kjøre skjegg-tentaklene sine gjennom bihulene deres, er jo bare rett og rimelig. Og selvsagt skjærer man hjertet ut av blivende piratkapteiner!

Den gang i forrige årtusen da jeg var seks, synes jeg fortsatt Pompel og Pilt var litt skumle. Derrick var i ytterkant av hva jeg tålte til godt opp i tenårene. Jeg ser fortsatt ikke skrekkfilm og blir til tider uvel av groteske spesialeffekter.

Men jeg liker Pirates of the Caribbean, altså. Bare så det er sagt. Og annen glad-vold. I en alder av 41 tåler jeg litt blod og  gørr i humorens tjeneste. Men jeg trodde ikke 6-åringer klarte å skille mellom Disneys morro-mord og vanlig skrekk og gru.

Av den grunn tok det lang tid før jeg slapp piratene til hjemme. Først brukte jeg en stund på å forbanne Disney, Lego, Nintendo og gutta i gata for å ha stimulert min sønn til fascinasjon for de makabre, karibiske sjørøverne. Deretter forhandlet jeg innbitt med guttungen om aldersgrenser og parental guidance og mareritt. Når husbond og jeg innså at vi var i ferd med å tape slaget, brukte vi adskillige netter på å screene filmene og lage sirlige lister over hvilke scener vi betraktet som uegnet for 6-åringer.

Alle scenene var visst egnet. Nå gleder guttungen seg til Jacks ferskeste påfunn og de skumle havfruene han har hørt er med i den siste filmen. Og jeg lurer på hva som har skjedd på én TV-generasjon. Er det Leikestova og Vibeke Sæthers skyld at vi gamlingene er så lettskremte? Hadde vi blitt like herdet som vårt avkom dersom vi også hadde fått 3D-monstere og aliens inn med morsmelka og tilbrakt barnehageårene med å slakte hverandre med lasersverd på Wiii?
Skummel, skumlere, skumlest?










torsdag 13. oktober 2011

Alt om tenåringsmoteblogger!

Jeg skal kjøpe bursdagsgave til ei tøff, voksen jente som blir tretten. Hun ønsker seg klær, sier hun. Åww mai gådd, lissom. Ass. Halloo?!? Jeg må si jenta har gøts, som ønsker seg klær av sin totalt moteignorante tante.

Jojo. Tanta har i hvert fall innsikt nok til å fatte at klær er et steitment når man er tretten. Bare sååå definerende for hvem man er og hva man står for. Jeg veeeet! Det holder lissom ikke på en måte å ta på seg det ei gammal tante har røsket med seg fra Lindex.

Så det måtte research til. Hvilke merker fra hvilke butikker gjelder for jenter fra hvilke bydeler med hvilket image? Jeg har konferert med alle kollegaer som har tenåringsbarn. Jeg har glodd på fjortisene på Egertorget. Og jeg har googla, så klart. Man kan ikke google seg til ungdomsmoteekspertise uten å dumpe innom blogger. Jeg har lest mange fjortismoteblogger det siste døgnet. Dette har jeg oppdaget:
  • Det er siste mote blant fjortisbloggerene og ha et slags dobbelt speilbilde-bilde av seg selv i bloggheadingen. Og sitt fulle navn i fancy font. Alle har det. Det må være noen som tjener gode penger på å lage identiske bloggheadinger for fjortisene. 
  • Det er mange fjortisbloggere som har mange følgere. Det er åpenbart tusenvis av mennesker som er interessert i hva Tove Caroline har på seg i dag og hvor hun kjøper mascaraen sin.
  • Det er veldig mange fjortiser som handler veldig mye klær veldig ofte og skifter veldig mange ganger i løpet av dagen. Når gjør de lekser, egentlig? Og hvor får de pengene fra? Det står det ingen ting om.
  • Det heter ikke klær eller antrekk. Det heter OUTFIT. På godt fjortisnorsk. Halloo?!?
  • Det er veldig få fjortisbloggere som er opptatt av noe annet enn seg selv. Noen er litt opptatt av marsvinet sitt, men det er bare når de er for blakke til å shoppe.
  • Det er faktisk er noen tenåringer som kan skrive norsk. Omtrent én av ti behersker både rettskriving og samskriving og tegnsetting. Omtrent som i befolkningen ellers, altså. Dette var en hyggelig og rørende oppdagelse.
Til tross for all blogglesingen, forstår jeg fortsatt lite av fjortismoten. Så det blir gavekort på trettenåringen. Som heldigvis ikke blogger. 

Halloooo?!?  Hvem som helst kan vel bli fjortisblogger! Det er bare å speilvende seg selv i bloggheaderen, det!

torsdag 6. oktober 2011

Hvor kommer all ferien fra?


- Joda, jeg er på jobb.
- Nei, jeg tok bare én dag høstferie, jeg.
 - Joda, barna har skolefri, men her sitter
jeg og gjør min plikt. 
 Noen må jo holde hjulene i gang, vet du.

”Har ikke du høstfeire, da?” spør folk. Mange folk. ”Jeg trodde ikke du var på jobb denne uka – er det ikke skolefri, da? ” gnåler de.

Er det noe jeg ikke har fått med meg? Får vi som endelig har fått skolebarn også høstferie fra jobben? Helt automatisk? Det virker sånn på E6-en. Og på toget. Der er det jo knapt arbeidsfolk å se.

Småbarnsfamiliebefolkningen ser man denne uka bare på Facebook, der de rapporterer om late dager med hyttekos eller strandliv. Det jeg lurer på, er hvor all ferien kommer fra. Jeg skjønner jo at man kan trikse litt med skiftjobb og flexitid og lærerstilling, men det kan vel umulig være sånn at alle som har fri denne uka jobber fleksibelt skift i skolevesenet?

Burde jeg ha lært meg noen spesielle tryllekunster som får fem uker ferie til å rekke til fire ukers sommerferie, høst- og vinterferie, planleggingsdager, jul og påske?

Eller burde jeg bare rulle inn og slutte å være paranoid bitter-bitch?