lørdag 5. november 2011

London på repeat

Jeg liker ikke storbyer. Jeg synes Oslo er stor nok. Jeg liker ikke folkemasser og jeg liker ikke kø. Jeg liker å vite hvor jeg er og hvor jeg skal og å kunne komme meg dit uten kart og kollektivtransport. Når jeg er ute i verden vil jeg heller se fjell, ødemark og ørn enn katedraler og torg og duer.

Men det er nå en gang slik at en storbyweekend er veldig praktisk når man har behov for å oppgradere garderoben, gå på deit med gemalen, spise god mat eller rett og slett føle seg som verdensborger et par dager.

Min. Min. Min! Minminmin!
Da reiser jeg til London. I London vet jeg hvor er jeg og hvor jeg skal og hva maten heter. Der slipper jeg å slåss med kartet eller stresse med de såkalte severdighetene. Og etter at oljefondet kjøpte halve Regent Street, bidrar jeg jo til og med til å trygge min egen pensjon gjennom å shoppe som en gal.
Gemalen og jeg reiser  i morgen. Det blir vår femtende Londonshoppehelg sammen. Eller kanskje sekstende. Og helt sikker ikke den siste.

onsdag 2. november 2011

Gråtende zombier og tissevåte vampyrer


Tusen takk til alle dere som har ventet tålmodig og neglbitende på å få vite hva jeg og nabodama foretok oss med gaffa og hodeputer på gjesterommet i forrige uke;  Vi laget selvsagt Halloween-dekorasjoner. Duhhh. Når man har et helt gårdstun å rigge og flere snes unger å skremme livskiten av, er det viktig å tenkte stort.
Vi hadde veldig lyst på noen hydrauliske eller oppblåsbare skumlinger, for eksempel dette nydelige trollet fra Halloween Express. Men selv om det var på salg, manglet vi et par daler.
 Så for å holde en strammere budsjettlinje, raidet vi utkledningskasser, Fretex og garasjer. Vi reivet funnene sammen med gaffa og masseprodusere laif-sais skumlinger som denne lekre damen under mønet.
 Noen gravsteiner og spøkelser kom også på plass. Den skumle bildeeffekten er selvsagt overlagt, og ikke et resultat av at fotografen var så opptatt med heksetjeneste at hun ikke hadde tid til å finne ut av nattfotograferingsfunksjonen på kameraet.
 .. gikk igjen i år ...
 ... og ville hevne seg ved å stæle nybilen.
Her har jeg nettopp rigget ferdig heksegryta med kompressor-luft og er i ferd med å sende mine egne skumlinger på party borti veien, slik at jeg og nabodama får fred og ro til å ligge i bakhold og skremme vannet av alle krapylene i nabolaget. 

Det er nok minst tre unger som har fått varige mén og åtte som kommer til å sikre seg med bleie før de våger seg i nærheten av husene våre neste år. Men gråtende zombier og tissevåte vampyrer er det nabodama som har lyd og levende bilder av. Så inntil hun har kommet seg etter heksingen og ordnet med publiseringsrettigheter og teknisk tilrettelegging, får dere nøye dere med et bilde av gresskaret mitt. Eller et som er nesten likt som det jeg har egenhendig skåret og helt glemt å ta bilde av.


Ett år til neste gang. Bøøøøø!