Fotballfeber

Vi har fått oss en ny hobby. Eller "fritidsaktivitet" som det vel heter i våre dager. Det er derfor jeg ikke rekker å blogge. For fotball er en familieaktivitet, ser det ut til. Siden i vinter har vi spilt  på ”Jenter 04/05 Hvit” og ”Gutter 05 Grønn”. Det er treninger og fotballskole, merkeprøver og samlinger. Vi spiller cuper og hjemmekamper, serier og  bortekamper i bygder vi ikke visste fantes. Og tar gjerne en ekstratrening før tippekampen. Blir det fotball mindre enn fem dager i uka, blir vi rastløse. 

Vi, som for ett år siden ikke visste opp og ned på en fotball, har lært oss forskjellen på corner og hjørnespark. Vi har fått oss hallsko og kunstgressko og leggskinn og keeperhansker. Vi heier på Arsenal og Brann og alle andre lag suuuuuger, bortsett fra Messi. Som ikke er et lag. Vi er medlem i Boing-klubben og bytter fotballkort. Vi spiller Fifa12 på Ipaden til vi får såre fingertupper og synger fotballsanger til vi blir såre i halsen.  Blod er tjukkere enn vann, heia Brann. Vi kompiskjører og kjører terminlister til printeren går varm, har kioskvakter og vurderer løpende pris og kvalitet på knottesko,  pokalskap og annen galskap.

Det er godt vi allerede har noe å bruke fritiden på. For invitasjonen fra håndballklubben ungene kom gledesstrålende hjem med her om dagen, brant visst opp. Uff.

Frem med nikkersen - våren er her!

Krokusen spirer. Ungene sykler og spiller fotball i den nyfeide gata. Og vi pakker nikkers og klister og håper på snø i fjellet.

Ja, det er galskap. Det er bare treningsnarkomane Birkenduster som løper etter de siste snøflekkene.  Og vi, da.

Det er ikke det at vi har et påtrengende ønske om å få tynet tjue ekstra mil ut av skisesongen. Vi prøver bare å trekke ut peiskos- og rødvinssensongen litt. Lage en litt mykere overgang. For våren er så brå og brutal. I hvertfall når man har pådratt seg hus og hage og stakitt og dritt.

Først kommer sola inn. Den går greit helt til svigermor uoppfordret vasker vinduene.  Da blir det så lyst at alle blåbæryoughurtflekkene på gulvlistene kommer til sin rett.  Jøss. Blir bokhyller støvete om vinteren også?

Ute er det heller ikke værendes når snøen går. I hagen stinker det av overvintret kattebæsj og dårlig samvittighet.  Stakittet har ikke malt seg selv i vinter heller.  Plenen er like stor som i fjor og gresset kommer helt sikkert til å vokse enda fortere i år.  Jeg prøver å huske hva som er den beste måten å drepe brunsnegler.  Lurer på om hagepolitiet kommer og tar meg hvis jeg utsetter å grave opp staudebedet enda et år.  Finnes det selvmalende vinduskarmer?  Og hvem har stablet all den søpla i garasjen vår?

Det går over.  Etter hvert.  Mens vi venter på at gresset skal gro, velger vi å slappe av i fjellheimen. Det er koseligere å sitte rolig med en pjolter og se på at den siste snøen smelter i fjellet enn å være hjemme og stresse over alt som må gjøres før snøen kommer. Igjen.

God helg! 

Tampong-kupong? Nei takk!

Kjære Kiwi. 

Brunostavtale kunne jeg skjønt.  Eller dorull-avtale.  Kneippbrødavtale. Lettmelk-avtale. Leverposteiavtale. Fiskepinneavtale. Men tampongavtale? Ærlig talt! 

Jeg blir ikke en mer lojal kunde av at attenåringen i kassa rødmer så aknen blusser og mumler ”harrusånnnyttkortgreie”?  Eller at ferdigmedovergangalder-akspeditrisen skadefro, så hele køen hører det, spør om jeg trenger stempel på tampong-kupongen.  Tvert i mot. 

Nei takk. Jeg gidder ikke drasse rundt med en stemplet papirlapp i lommeboka som minner meg om menshelvetet hver gang jeg skal fiske frem trikkebilletten.  Det er ikke det samme å mangle ett klipp på en gratis Libresse Normal Wing med Aloe Vera som å mangle ett på en dobbel latte med skummetmelk.  

Nei. Jeg bryr meg ikke om tampong-tilbud. Jeg betaler gjerne blodig overpris for slikt, bare jeg får det jeg skal ha når jeg trenger det. Nei. Jeg går ikke å bekymrer meg for om Always-budsjettet knekker familieøkonomien. Jeg smeller ikke inn en ekstra OB bare fordi det var så ille billig. Når menskrampene eller pms-en herjer meg, gir jeg faen i rabattordninger. Da vil jeg ha ekspeditører som ekspederer tamponger, Troika, ukeblader og Ibux raskt og uinteressert.  Sanitærartikkelinnkjøp er en aktivitet jeg regner med å ønske å fortrenge i økende grad etter hvert som jeg nærmer meg overgangs- og/eller inkontinensalderen.

Kjære Kiwi. Dette må være tidenes mest idiotiske og feilslåtte dagligvarestunt.  At husmødre som meg var lojale bleieavtalekunder den gang vi hadde tvillinger som dreit dagen lang, betyr ikke at vi har gått og ventet på bleieavtale for voksne.  Nå får dere finne en annen kundegruppe å utstyre med teite 3 for 4-papirlapper i stedet for å bare slå av 25 prosent.  Unge menn er da kjøpesterke? Kondom-kortet får helt sikkert gutta til å kjøre til en nattåpen Kiwi i stedet for å stikke innom 7-11 på vei fra fest. Og hva med pensjonistene? Kamfer-klubben hadde nok bygget mye lojalitet og trukket mye kunder.  

Viktigper

I går var jeg viktig.  Da marsjerte jeg rundt i pumps og dressjakke med dokumenter under armen og sa viktige ting i møter med viktig mennesker. Jeg er god til å være viktig. Overbevisende i rollen, faktisk.  Jeg kan si ”– men det er altså slik at dere tar helt feil og vi har rett”, helt uten å stamme meg gjennom fraser som jegtrorlissomattepåenmåte. 

Noen ganger er det gøy også. Å være viktig, altså. Å si innsiktsfulle og velartikulerte ting til viktige folk. Både virkelig viktige folk du også har hørt om, og folk som later som om de er viktigere enn de er og bruker ord som etatstyringsdialog og fokus.  

Men jeg har bestemt meg for at jeg ikke gidder å bli viktig på full tid. Hvis jeg slumper til å bli viktig i Norge eller verden eller borettslaget sånn helt tilfeldig, er det greit.  Jeg liker folk som er viktige fordi de tilfeldigvis er både flinke og snille. Men gu’hjelpes så mange arrogante tullinger det er der ute som tror de er viktigere enn de er.  Eller gjerne vil bli det. 

De maktsyke tullingene må gjerne kalle meg ambisjonsløs. For i dag har jeg gledet meg over å slippe å si viktige ting om nasjonale infrastrukturutfordringer og  innretning av virkemiddelapparatet.  I dag har jeg  hatt meninger om kaffekoppdesign, diplomproduksjon og rensing av kaffemaskiner. Jeg synes det er viktig nok, jeg. I hvertfall på en fredag. 

Fjaseblogger!

Det var jammen godt å bli kategorisert og satt i riktig bås. Eller stall. Eller hylle.

Tusen takk til Lise som har satt meg på lista over landets fremste fjasebloggere. Fjaseblogger er det jeg er. Eller bør være. Når jeg ikke er periodeblogger eller hytteblogger.

Ettersom jeg alltid har fått litt klaus i mammablogger-skuffen, har jeg forsøkt å markedsføre meg som hverdagsblogger. Men hverdagen er jo kjip å skrive om. Hverdagen er jo full av at livets realiteter og verdens elendighet. Når det skjer naturkatastrofer eller Rema er utsolgt for brød og sånn.

Det er når jeg prøver å blogge om det hverdagslige alvoret at blogginga går ad undas. Når jeg forsøker å analysere Remas brødmangel eller verdens naturkatastrofer og sånn. Det har jeg funnet ut etter å ha bedrevet intens selvransakelse, tung psykoanalyse og omfattende sjokoladeterapi.  Hver gang jeg blir overmannet av behovet for å uttrykke noe annet enn rendyrket sludder og pølsevev går resonnementene i kryss, fingrene i stå og selvfølelsen i dass.  Og blogginnleggskladdene i søpla.

Heretter lover jeg å bare skrive tullball og visvas. Å la meg inspirere av de andre på Lises fjasebloggerliste. Å aldri, aldri la meg friste til å uttrykke noe meningsfullt om sultkatastrofer eller matkjedenes innkjøpsordninger.

Hyttemat for strøm- og veiløse. Grunnkurs.

Folk i dette landet er i overkant opptatt av hyttemat.  Så godt som alle googlerne som detter innom den Glamouløse bloggen, leter etter hyttemat. Det må være et enormt udekket marked for hyttematblogging. Nå i vinterferieoppkjøringen er det ekstra stor pågang. Så hyttemat skal dere få.  Denne gangen byr jeg på grunnkurs teori i hyttemathåndtering for strøm- og veiløse.  3 vekttall.

Kap. 1) Pakking og transport av hyttemat
Er du en sånn pingle med kjørevei helt frem til hytta, må du for all del bare fortsette å slepe Rema-posene dine inn fra bilen når du kommer og restene ut når du drar. Og finn deg en annen hyttematblogg – her serveres bare hyttemattips til de virkelige barskingene som sleper seg over vidda gjennom snøstormen til hytta på ski. Eventuelt snøscooter.

1 b) Snøscooter TIL hytta er lov. Eller pulk. Men husk at snøscooter- og pulkførere ikke er så glad i Rema-poser, tulipaner og sjokoladekake på fat. Det er litt vanskelig å transportere på kjelke.  Det er viktig at all hyttematen er forsvarlig pakket i sekker eller bager, og at disse stables riktig. Som sjefspakker må du være påpasselig med å huske at eggene og tomatene er i den røde sekken denne gangen, og at den da fortrinnsvis bør ligge oppå, ikke under, den grønne sekken med pappvin og poteter.

Hjemtransport:  Man betaler ikke for å få kjørt matrester ned fra fjellet med scooter. Sånt gjør man bare ikke.  Det er lov å bli kjørt ned fra fjellet om man er syk, svak eller lat, men det skal ikke være matrester igjen. Det bryter med det norske frisksporterånden og underminerer hundrevis av år med bygging av nasjonal hyttekultur.  Maten skal være spist opp og søpla brent.  Hjem igjen skal det bare være sure truser i sekken.  Der er dermed svært viktig å ha med akkurat passe mye mat:

Kap. 2)  Beregning av medgått matmengde

Antall medlemmer av husstanden som liker sure agurker   x  antall sure agurker i snitt per person per  måltid  x  antall måltider som involverer sure aguker  = antall sure agurker du trenger.  

Tell opp korrekt antall og legg dem med tellekanter i en liten tupperwareboks. Se illustrasjonsbilde. Gjør tilsvarende med smør, pølseskiver, ost og alt som leveres i større pakninger enn du trenger for aktuelt opphold. Halvfulle majonestuber er det ikke lov å ha i sekken hjem igjen. 

Illustrasjonsfoto 1)  Til vinterferien trengs f.eks. 24 sure agurker, 0,3 dl majones, 0,8 dl aprikossyltetøy.  Ikke slurv med beregningene.

2)    Hamstring og overvintring
For å redusere mengden av mat som må transporteres, er det viktig å ha en strategi for overvintring av mat på strøm- veiløse vinterhytter. De kloke har gravet seg et frostfritt kjellerhull.  Da kan man hamstre hermetikk og drikkevarer om høsten.  Vårt kjellerhull viste seg å ikke være frostfritt likevel, så han far snekra dobbeltseng over lemmen. Nå er det antakelig bare bånntæla muse- og lemenlik nedi der. 

2 a) Tørrvarer
Noen tørrvarer går greit. Pasta og ris tåler en støyt og kan slepes opp om høsten.  Suppeposer tåler en vinter eller to. Kjeks og knekkebrød kan du også sette igjen om du har gebiss og liker den litt vasne, harske smaken av Ritz som har frosset og tint og frosset og tint med væromslagene gjennom vinteren.

2 b) Hermetikk
Hermetikk overvintrer greit.  Husk bare å ikke planlegge hermetikkmiddag første døgnet etter ankomst midtvinters. Ta i motsatt fall med spett og meisel.  Men selv med meisel er det vanskelig å få frosne joikakaker hele ut av boksen, så velg lapskaus. 

2 c) Drikkevarer
Liker ungene dine cola-is  eller du er veldig glad i brus uten kullsyre, er det bare å sette igjen ei  kasse eller tre om høsten. Husk å velge plastflasker.  Ferske hytteeiere som ikke har fulgt med i fysikktimen kan glede seg til runder med sprengte ølbokser. 

2 d) Glass
De som har videregående kurs i fysikk, er obs på at glass ikke er det samme som hermetikk. Boksen med Joika ekspanderer når innholdet fryser. Eller hva det heter på fysikk-sk. Det gjør ikke glasset med Uncle Bens sursøt.  Det sprekker. Halvfulle glass går stort sett bra, så slanten med jordbærsyltetøy kan bare stå. Hvis smaken blir rar, skyldes det enten at slanten har stått siden 2003 eller at du er så kresen at du ikke liker syltetøy som er frossent og tint en tjue-tredve ganger.


Takk for at du fulgte grunnkurset. Jeg vil senere legge ut en quiz om hyttemathåndtering. De som består, kan velge å ta påbyggingskurset. Her tar vi for oss blant annet dimensjonering og forberedelser av middagsmåltider, håndtering av rester og avfall,  "pjolter" og andre hyttedrikketradisjoner m.m.

Helt klart mest original

 

ORIGINALT #1: Være avblogget så lenge at man må be om nytt passord til bloggkontoen sin. Betenkelig.

ORIGINALT #2: Oppdage at man er nominert til mest originale mammablogg dagen etter at avstemmingen er avsluttet. Orginalt. Selsomt, rett og slett. Men faktisk mulig.

ORIGINALT #3: Bli nominert til en bloggkåring i januar uten å ha blogget et kløyva ord siden tidlig i november. Ubegripelig.  

ORIGINALT #4: Være med i en mammabloggkåring med en blogg som har vært innom mammarelaterte temaer i kun 28,57 prosent av innleggene siste år. Besynderlig.

ORIGINALT #5: Helt uten valgkamp og tilstedeværelse karre til seg hele åtte stemmer med en blogg som har ligget brakk i månedsvis med tidenes kjedeliste innlegg på topp. Og å tape så det synger med et stort flir og rå latter. Artig.

ORIGINALT #6: Gå i bloggdvale i tre måneder uten å miste mer enn ca. én følger.  Underlig.

ORIGINALT #7: Faktisk vurdere å ta opp skrivingen igjen igjen etter langvaring bloggpause nummer sju på tre år. Uoriginalt.   

 

 Hvis ikke dette kvalifiserer til  mest særpreget og rar, kan det være det samme. Tusen takk til dere som har vært så originale at dere har nominert og/eller stemt på den Glamourløse bloggen. Beklager at jeg ikke har vært til stede i valgkampen og heiet frem meg selv eller dere som faktisk har noe å fare med. Jeg kommer sterkere til bake neste år og regner da med å gjøre rent bord i følgende kategorier:

• Mest upålitelige mammablogger 
• Mest innbarka periodeblogger
• Beste skippertaksblogg