Alt jeg synes jeg bør som gjør at jeg ikke rekker å blogge

Jeg er visst en hverdagsblogger i dobbel forstand. Ikke bare blogger jeg om hverdagslige ting, jeg blogger bare på hverdager. Bortsett fra mandag, da. Da må jeg lese hva alle andre har blogget i løpet av helgen. Og på fredag, for den er jo strengt tatt en del av helgen. Så da får jeg blogge tirsdag, onsdag og torsdag. 

Jeg har nok ideer og inspirasjon til å blogge åtte dager i uka, det er ikke det.  Men det er bare på begivenhetsløse hverdager jeg klarer å finne det kvarteret jeg trenger for å få et ferdigtenkt blogginnlegg ut av fingertuppene. I helgene får jeg ikke ryddet tid, da får jeg bare ryddet. 

Helgene mine går alt for ofte med til alt det småbarnsmødre synes de bør gjøre etter at de har gjort det de må gjøre.  Jeg synes for eksempel at jeg bør få ungene ut på skitur etter jeg har ryddet bort søndagsfrokosten. Hvis jeg ikke orker skistyret, synes jeg at jeg bør gjøre noe som er så husmoderlig høyverdig at det kompenserer for den dårlige samvittigheten jeg får av å la de håpefulle sitte inne og spille DS. For eksempel å vaske vinduer.  Hvis jeg ikke gidder å vaske vinduer heller, synes jeg at jeg må lage en ekstra god og avansert søndagsmiddag. For det synes jeg man bør de søndagene man ikke er alt for opptatt med andre ting.  Og det å sitte foran Macen synes jeg ikke man bør kalle å være opptatt med andre ting.  

Men på hverdager synes jeg man bør tillate seg å gjøre det man har lyst til etter at man er ferdig med det man må. Sånn som å blogge.