tirsdag 30. november 2010

Inntullet i ull (og Norges mest ufikse vinterstøvler)

Nødvendig pendlerantrekk i ti kalde: Tre lag ull, tre meter skjerf,
tretti år gammel lue og grusomme støvler. 

Den gang jeg var ung, trendy og bare tjuesju, mente jeg at det å iføre seg altfor kalde og høye støvler var marginalt offer på motens alter. Hodeplagg var et påfunn av og for folk med høyt hårfeste eller flass, totalt uaktuelt for oss som brukte både tid og penger på hårprakten.

Siden den gang har jeg blitt togpendler og tobarnsmor, og lever nå etter reglen om at alle motekrav fravikes ved minus sju grader. Da er alt som er varmt trendy. For man vet jo aldri. Toget kan være en halvtime forsinket. Bilen kan havarere. På vei fra barnehagen til bilen kan man plutselig pådra seg ti minutters harde mor/datter-forhandlinger i en brøytekant. På en liten tur til butikken må man feste to setebelter tre ganger, administrere fjorten snørrtørk, hjelpe med en fastkilt glidelås og kontinuerlig fjerne snø fra votteglipper. 

Så når nettene blir lange og kulda setter inn våger jeg meg ikke utendørs uten tre lag ull og et tre meter langt hjemmestrikka ullskjerf. Sånn for sikkerhets skyld. Man vet jo aldri. Nå om dagen tråkker jeg rundt i et par ekstremt ulekre stølver fra en eller annen OL-94-kolleksjon og topper verket med ulveskinnslua etter gubbens morfar, en autentisk 1972-modell. Jeg trøster meg med at sistnevnte, i tillegg til å være ekstremt varm og deilig, har blitt bortimot ultratrendy igjen. Kanskje blir det snart siste mote å tulle seg inn i ull og helgardere med full arktisk habitt i storbyen. Man vet som sagt aldri, men det er jo lov å håpe.

De mest ufikse støvlene som ble sett i Stortingsgaten i dag. OL-94.
Avbildet under formiddagshvilen på kontoret.
I går var jeg innom en skobutikk og så på en del sånn alla de under,
som jeg skjønner er både varme og trendy. Men jeg hadde guttungen på slep.
Han ligger i hardtrening til å bli mann og er allerede dreven i boikott av skobutikker.



3 kommentarer:

  1. Jeg blir så glad når jeg leser innlegg som dette. Godt skrevet om hverdagens utfordringer. I januar kjøpte jeg alpinhansker. Til å bruke fra parkeringsplassen til jobben. Alpinhansker var det eneste som holder 20 kalde ute.

    SvarSlett
  2. Jeg har Vermont-skoletter fra 1985. Stygge, uhamselige og digre, men når kulda er uutholdelig er de det eneste som virker.

    SvarSlett
  3. Ja, dette har jeg forsvart overfor mer trendy, men frosne kolleger i dag, he he. Her har forfengeligheten måtte vike for fornuften og jeg har iført meg klumpete jakke, lue og votter. Støvlene er faktisk ok utseendemessig i tillegg til varme - kan ikke bli bedre. Du har jo den trendy ulven på hodet. ☺

    SvarSlett