Hyttemat for strøm- og veiløse. Grunnkurs.

Folk i dette landet er i overkant opptatt av hyttemat.  Så godt som alle googlerne som detter innom den Glamouløse bloggen, leter etter hyttemat. Det må være et enormt udekket marked for hyttematblogging. Nå i vinterferieoppkjøringen er det ekstra stor pågang. Så hyttemat skal dere få.  Denne gangen byr jeg på grunnkurs teori i hyttemathåndtering for strøm- og veiløse.  3 vekttall.

Kap. 1) Pakking og transport av hyttemat
Er du en sånn pingle med kjørevei helt frem til hytta, må du for all del bare fortsette å slepe Rema-posene dine inn fra bilen når du kommer og restene ut når du drar. Og finn deg en annen hyttematblogg – her serveres bare hyttemattips til de virkelige barskingene som sleper seg over vidda gjennom snøstormen til hytta på ski. Eventuelt snøscooter.

1 b) Snøscooter TIL hytta er lov. Eller pulk. Men husk at snøscooter- og pulkførere ikke er så glad i Rema-poser, tulipaner og sjokoladekake på fat. Det er litt vanskelig å transportere på kjelke.  Det er viktig at all hyttematen er forsvarlig pakket i sekker eller bager, og at disse stables riktig. Som sjefspakker må du være påpasselig med å huske at eggene og tomatene er i den røde sekken denne gangen, og at den da fortrinnsvis bør ligge oppå, ikke under, den grønne sekken med pappvin og poteter.

Hjemtransport:  Man betaler ikke for å få kjørt matrester ned fra fjellet med scooter. Sånt gjør man bare ikke.  Det er lov å bli kjørt ned fra fjellet om man er syk, svak eller lat, men det skal ikke være matrester igjen. Det bryter med det norske frisksporterånden og underminerer hundrevis av år med bygging av nasjonal hyttekultur.  Maten skal være spist opp og søpla brent.  Hjem igjen skal det bare være sure truser i sekken.  Der er dermed svært viktig å ha med akkurat passe mye mat:

Kap. 2)  Beregning av medgått matmengde

Antall medlemmer av husstanden som liker sure agurker   x  antall sure agurker i snitt per person per  måltid  x  antall måltider som involverer sure aguker  = antall sure agurker du trenger.  

Tell opp korrekt antall og legg dem med tellekanter i en liten tupperwareboks. Se illustrasjonsbilde. Gjør tilsvarende med smør, pølseskiver, ost og alt som leveres i større pakninger enn du trenger for aktuelt opphold. Halvfulle majonestuber er det ikke lov å ha i sekken hjem igjen. 

Illustrasjonsfoto 1)  Til vinterferien trengs f.eks. 24 sure agurker, 0,3 dl majones, 0,8 dl aprikossyltetøy.  Ikke slurv med beregningene.

2)    Hamstring og overvintring
For å redusere mengden av mat som må transporteres, er det viktig å ha en strategi for overvintring av mat på strøm- veiløse vinterhytter. De kloke har gravet seg et frostfritt kjellerhull.  Da kan man hamstre hermetikk og drikkevarer om høsten.  Vårt kjellerhull viste seg å ikke være frostfritt likevel, så han far snekra dobbeltseng over lemmen. Nå er det antakelig bare bånntæla muse- og lemenlik nedi der. 

2 a) Tørrvarer
Noen tørrvarer går greit. Pasta og ris tåler en støyt og kan slepes opp om høsten.  Suppeposer tåler en vinter eller to. Kjeks og knekkebrød kan du også sette igjen om du har gebiss og liker den litt vasne, harske smaken av Ritz som har frosset og tint og frosset og tint med væromslagene gjennom vinteren.

2 b) Hermetikk
Hermetikk overvintrer greit.  Husk bare å ikke planlegge hermetikkmiddag første døgnet etter ankomst midtvinters. Ta i motsatt fall med spett og meisel.  Men selv med meisel er det vanskelig å få frosne joikakaker hele ut av boksen, så velg lapskaus. 

2 c) Drikkevarer
Liker ungene dine cola-is  eller du er veldig glad i brus uten kullsyre, er det bare å sette igjen ei  kasse eller tre om høsten. Husk å velge plastflasker.  Ferske hytteeiere som ikke har fulgt med i fysikktimen kan glede seg til runder med sprengte ølbokser. 

2 d) Glass
De som har videregående kurs i fysikk, er obs på at glass ikke er det samme som hermetikk. Boksen med Joika ekspanderer når innholdet fryser. Eller hva det heter på fysikk-sk. Det gjør ikke glasset med Uncle Bens sursøt.  Det sprekker. Halvfulle glass går stort sett bra, så slanten med jordbærsyltetøy kan bare stå. Hvis smaken blir rar, skyldes det enten at slanten har stått siden 2003 eller at du er så kresen at du ikke liker syltetøy som er frossent og tint en tjue-tredve ganger.


Takk for at du fulgte grunnkurset. Jeg vil senere legge ut en quiz om hyttemathåndtering. De som består, kan velge å ta påbyggingskurset. Her tar vi for oss blant annet dimensjonering og forberedelser av middagsmåltider, håndtering av rester og avfall,  "pjolter" og andre hyttedrikketradisjoner m.m.

Helt klart mest original

 

ORIGINALT #1: Være avblogget så lenge at man må be om nytt passord til bloggkontoen sin. Betenkelig.

ORIGINALT #2: Oppdage at man er nominert til mest originale mammablogg dagen etter at avstemmingen er avsluttet. Orginalt. Selsomt, rett og slett. Men faktisk mulig.

ORIGINALT #3: Bli nominert til en bloggkåring i januar uten å ha blogget et kløyva ord siden tidlig i november. Ubegripelig.  

ORIGINALT #4: Være med i en mammabloggkåring med en blogg som har vært innom mammarelaterte temaer i kun 28,57 prosent av innleggene siste år. Besynderlig.

ORIGINALT #5: Helt uten valgkamp og tilstedeværelse karre til seg hele åtte stemmer med en blogg som har ligget brakk i månedsvis med tidenes kjedeliste innlegg på topp. Og å tape så det synger med et stort flir og rå latter. Artig.

ORIGINALT #6: Gå i bloggdvale i tre måneder uten å miste mer enn ca. én følger.  Underlig.

ORIGINALT #7: Faktisk vurdere å ta opp skrivingen igjen igjen etter langvaring bloggpause nummer sju på tre år. Uoriginalt.   

 

 Hvis ikke dette kvalifiserer til  mest særpreget og rar, kan det være det samme. Tusen takk til dere som har vært så originale at dere har nominert og/eller stemt på den Glamourløse bloggen. Beklager at jeg ikke har vært til stede i valgkampen og heiet frem meg selv eller dere som faktisk har noe å fare med. Jeg kommer sterkere til bake neste år og regner da med å gjøre rent bord i følgende kategorier:

• Mest upålitelige mammablogger 
• Mest innbarka periodeblogger
• Beste skippertaksblogg

London på repeat

Jeg liker ikke storbyer. Jeg synes Oslo er stor nok. Jeg liker ikke folkemasser og jeg liker ikke kø. Jeg liker å vite hvor jeg er og hvor jeg skal og å kunne komme meg dit uten kart og kollektivtransport. Når jeg er ute i verden vil jeg heller se fjell, ødemark og ørn enn katedraler og torg og duer.

Men det er nå en gang slik at en storbyweekend er veldig praktisk når man har behov for å oppgradere garderoben, gå på deit med gemalen, spise god mat eller rett og slett føle seg som verdensborger et par dager.

Min. Min. Min! Minminmin!

Da reiser jeg til London. I London vet jeg hvor er jeg og hvor jeg skal og hva maten heter. Der slipper jeg å slåss med kartet eller stresse med de såkalte severdighetene. Og etter at oljefondet kjøpte halve Regent Street, bidrar jeg jo til og med til å trygge min egen pensjon gjennom å shoppe som en gal.

Gemalen og jeg reiser  i morgen. Det blir vår femtende Londonshoppehelg sammen. Eller kanskje sekstende. Og helt sikker ikke den siste.

Gråtende zombier og tissevåte vampyrer

Tusen takk til alle dere som har ventet tålmodig og neglbitende på å få vite hva jeg og nabodama foretok oss med gaffa og hodeputer på gjesterommet i forrige uke;  Vi laget selvsagt Halloween-dekorasjoner. Duhhh. Når man har et helt gårdstun å rigge og flere snes unger å skremme livskiten av, er det viktig å tenkte stort.

Vi hadde veldig lyst på noen hydrauliske eller oppblåsbare skumlinger, for eksempel dette nydelige trollet fra Halloween Express. Men selv om det var på salg, manglet vi et par daler.

 Så for å holde en strammere budsjettlinje, raidet vi utkledningskasser, Fretex og garasjer. Vi reivet funnene sammen med gaffa og masseprodusere laif-sais skumlinger som denne lekre damen under mønet.

 Noen gravsteiner og spøkelser kom også på plass. Den skumle bildeeffekten er selvsagt overlagt, og ikke et resultat av at fotografen var så opptatt med heksetjeneste at hun ikke hadde tid til å finne ut av nattfotograferingsfunksjonen på kameraet.

Gresskar-karen jeg tok livet av i fjor... 

 .. gikk igjen i år ...

 ... og ville hevne seg ved å stæle nybilen.

Her har jeg nettopp rigget ferdig heksegryta med kompressor-luft og er i ferd med å sende mine egne skumlinger på party borti veien, slik at jeg og nabodama får fred og ro til å ligge i bakhold og skremme vannet av alle krapylene i nabolaget. 

Det er nok minst tre unger som har fått varige mén og åtte som kommer til å sikre seg med bleie før de våger seg i nærheten av husene våre neste år. Men gråtende zombier og tissevåte vampyrer er det nabodama som har lyd og levende bilder av. Så inntil hun har kommet seg etter heksingen og ordnet med publiseringsrettigheter og teknisk tilrettelegging, får dere nøye dere med et bilde av gresskaret mitt. Eller et som er nesten likt som det jeg har egenhendig skåret og helt glemt å ta bilde av.

Ett år til neste gang. Bøøøøø!

Teiping av parykker til badeballer med gaffa. Kapittel 1.

I blant lurer jeg på hva jeg driver med.

I forgårs tilbrakte jeg kvelden på gjesterommet med nabodama. Det gikk hardt ut over et par hodeputer, en feik silkepysj og flere andre plagg. Men for det meste bare drakk vi te mens vi teipet parykker til badeballer med gaffa.

Kan det være fornuftig tidsbruk? Hvorfor gjør man slikt?

Illustrert fasit følger om noen dager. 

Ledig stilling som bookingansvarlig/personlig sekretær

På grunn av sterkt økende aktivitetsnivå, søker vi etter bookingingansvarlig.

Oppgaver
Den bookingansvarlige får ansvar for oppfølging og tilrettelegging av våre to 6-åringers sosiale og faglige program. Dette innebærer koordinering av bursdagsavtaler, fritidsaktiviteter, barnevakter, ha-med-på-skolen-dager, loggføring i forhold til klasselister og hvem-har-vært-med-hvem-og-hvem-må-vi-invitere-neste-gang-journal med mer.

Kvalifikasjoner
Vi søker etter en person med raske fingre som kan fatte seg presist i korthet, da jobben p.t. krever ca 13 sms per barn/sjef per døgn. Du må beherske regneark på programmerer-nivå og ha erfaring med å skille Emma A fra Emma B, Emma C, Emma D og kunne holde rede på deres foreldre og kostholdspreferanser. Riktig person har gjerne erfaring som Riksmeglingsmann eller fredsmegler, slik at hun/han kan avverge konflikter og traumer knyttet til f.eks. at det kommer bursdagsinvitasjoner til hyttehelger og at Halloween faller på en treningsdag.


Lønn i himmelen. Stillingen er et vikariat, som for rette person kan bli forlenget helt frem til ungene får egen mobil og lærer seg klokka.

Yippee ki-yay!

Det er hverken underholdende eller artig å se folk lide på film. Det er for mye blod, seigpining og ondskap i vanlige action- og thrillerfilmer. Synes jeg. Det er bare skurkene som skal dø, og de skal dø raskt og helst smertefritt. Men gjerne spektakulært. Skurker skal være ferdige hvis de detter ut av et vindu i annen etasje. For det står alltid en høygaffel under når skurkene faller. Heltene, derimot, skal overleve fall fra toppen av en skyskraper, og gjerne redde en jomfru i nød mens de er i svevet.

Jeg kaller det glad-vold. Action-komedie eller eventyr heter det vel egentlig. På sånn filmkategoriseringsspråk. Eller barnefilm. Gammel Snurre Sprett og Donald Duck er jo noe av det mest glad-voldelige som fins. Donald overlever å bli kokt, stekt, overkjørt av en dampveivals og sendt til månen på en nyttårsrakett, alt i løpet av ti minutter. Uten en skramme.

Jeg liker Pirates of the Caribbean og Indiana Jones. Jeg liker Die Hard og gammel James Bond. Men ikke ny James Bond. James lider for mye etter at han Broccoli kom seks fot under. James blør til og med nå. Det gidder jeg ikke se på.

Det ser ut til at min sønn deler min glede over blod-fattige humor-mord. Jeg har plukket frem "Injijana Jonns" og hamstrer popcorn.

Pompel, Pilt og Karibiske Pirater

Den siste uka har jeg forspist meg på popcorn og sett tre av fire Pirates of the Caribbean-filmer med 6-åringen. Guttungen synes Jack Sparrow er en stor helt og en festlig fyr, og mener at eventyr er eventyr og krever heftige og heslige effekter. Det er hysterisk morsomt med vandrende skjeletter som strever med å få partert hverandre med sverd og øks. At Davy Jones kverker engelske offiserer ved å kjøre skjegg-tentaklene sine gjennom bihulene deres, er jo bare rett og rimelig. Og selvsagt skjærer man hjertet ut av blivende piratkapteiner!

Den gang i forrige årtusen da jeg var seks, synes jeg fortsatt Pompel og Pilt var litt skumle. Derrick var i ytterkant av hva jeg tålte til godt opp i tenårene. Jeg ser fortsatt ikke skrekkfilm og blir til tider uvel av groteske spesialeffekter.

Men jeg liker Pirates of the Caribbean, altså. Bare så det er sagt. Og annen glad-vold. I en alder av 41 tåler jeg litt blod og  gørr i humorens tjeneste. Men jeg trodde ikke 6-åringer klarte å skille mellom Disneys morro-mord og vanlig skrekk og gru.

Av den grunn tok det lang tid før jeg slapp piratene til hjemme. Først brukte jeg en stund på å forbanne Disney, Lego, Nintendo og gutta i gata for å ha stimulert min sønn til fascinasjon for de makabre, karibiske sjørøverne. Deretter forhandlet jeg innbitt med guttungen om aldersgrenser og parental guidance og mareritt. Når husbond og jeg innså at vi var i ferd med å tape slaget, brukte vi adskillige netter på å screene filmene og lage sirlige lister over hvilke scener vi betraktet som uegnet for 6-åringer.

Alle scenene var visst egnet. Nå gleder guttungen seg til Jacks ferskeste påfunn og de skumle havfruene han har hørt er med i den siste filmen. Og jeg lurer på hva som har skjedd på én TV-generasjon. Er det Leikestova og Vibeke Sæthers skyld at vi gamlingene er så lettskremte? Hadde vi blitt like herdet som vårt avkom dersom vi også hadde fått 3D-monstere og aliens inn med morsmelka og tilbrakt barnehageårene med å slakte hverandre med lasersverd på Wiii?

Skummel, skumlere, skumlest?

Alt om tenåringsmoteblogger!

Jeg skal kjøpe bursdagsgave til ei tøff, voksen jente som blir tretten. Hun ønsker seg klær, sier hun. Åww mai gådd, lissom. Ass. Halloo?!? Jeg må si jenta har gøts, som ønsker seg klær av sin totalt moteignorante tante.

Jojo. Tanta har i hvert fall innsikt nok til å fatte at klær er et steitment når man er tretten. Bare sååå definerende for hvem man er og hva man står for. Jeg veeeet! Det holder lissom ikke på en måte å ta på seg det ei gammal tante har røsket med seg fra Lindex.

Så det måtte research til. Hvilke merker fra hvilke butikker gjelder for jenter fra hvilke bydeler med hvilket image? Jeg har konferert med alle kollegaer som har tenåringsbarn. Jeg har glodd på fjortisene på Egertorget. Og jeg har googla, så klart. Man kan ikke google seg til ungdomsmoteekspertise uten å dumpe innom blogger. Jeg har lest mange fjortismoteblogger det siste døgnet. Dette har jeg oppdaget:

• Det er siste mote blant fjortisbloggerene og ha et slags dobbelt speilbilde-bilde av seg selv i bloggheadingen. Og sitt fulle navn i fancy font. Alle har det. Det må være noen som tjener gode penger på å lage identiske bloggheadinger for fjortisene. 
• Det er mange fjortisbloggere som har mange følgere. Det er åpenbart tusenvis av mennesker som er interessert i hva Tove Caroline har på seg i dag og hvor hun kjøper mascaraen sin.
• Det er veldig mange fjortiser som handler veldig mye klær veldig ofte og skifter veldig mange ganger i løpet av dagen. Når gjør de lekser, egentlig? Og hvor får de pengene fra? Det står det ingen ting om.
• Det heter ikke klær eller antrekk. Det heter OUTFIT. På godt fjortisnorsk. Halloo?!?
• Det er veldig få fjortisbloggere som er opptatt av noe annet enn seg selv. Noen er litt opptatt av marsvinet sitt, men det er bare når de er for blakke til å shoppe.
• Det er faktisk er noen tenåringer som kan skrive norsk. Omtrent én av ti behersker både rettskriving og samskriving og tegnsetting. Omtrent som i befolkningen ellers, altså. Dette var en hyggelig og rørende oppdagelse.

Til tross for all blogglesingen, forstår jeg fortsatt lite av fjortismoten. Så det blir gavekort på trettenåringen. Som heldigvis ikke blogger. 

Halloooo?!?  Hvem som helst kan vel bli fjortisblogger! Det er bare å speilvende seg selv i bloggheaderen, det!

Hvor kommer all ferien fra?

- Joda, jeg er på jobb.
- Nei, jeg tok bare én dag høstferie, jeg.
 - Joda, barna har skolefri, men her sitter
jeg og gjør min plikt. 
 Noen må jo holde hjulene i gang, vet du.

”Har ikke du høstfeire, da?” spør folk. Mange folk. ”Jeg trodde ikke du var på jobb denne uka – er det ikke skolefri, da? ” gnåler de.

Er det noe jeg ikke har fått med meg? Får vi som endelig har fått skolebarn også høstferie fra jobben? Helt automatisk? Det virker sånn på E6-en. Og på toget. Der er det jo knapt arbeidsfolk å se.

Småbarnsfamiliebefolkningen ser man denne uka bare på Facebook, der de rapporterer om late dager med hyttekos eller strandliv. Det jeg lurer på, er hvor all ferien kommer fra. Jeg skjønner jo at man kan trikse litt med skiftjobb og flexitid og lærerstilling, men det kan vel umulig være sånn at alle som har fri denne uka jobber fleksibelt skift i skolevesenet?

Burde jeg ha lært meg noen spesielle tryllekunster som får fem uker ferie til å rekke til fire ukers sommerferie, høst- og vinterferie, planleggingsdager, jul og påske?

Eller burde jeg bare rulle inn og slutte å være paranoid bitter-bitch?

Trusestryking og rovdyrpolitikk

Midt i august, mens jeg intetanende og i blogg-permisjon vaket i et basseng i Hellas, var det unormalt stor trafikk på bloggen min. Jeg har sporet kilden til Foreldreportalen, hvor Den glamourløse bloggen ble trukket frem i en debatt om kontroversielle mammabloggere. I fem uker har jeg derfor grublet mye på følgende:

• Hva er egentlig kontroversiell?
• Er jeg kontroversiell?
• Hvis nei, burde jeg bli det?

Her er svarene:

Hva er kontroversiell? 
Kontroversielt betyr omstridt. Det mener i hver fall jeg og Tanums store rettskrivningsordbok. Man kan skille seg ut fra mengden av mammabloggere ved å være provoserende, sarkastisk, ærlig eller ved å beherske samskriving. Eller rett og slett ved å blogge om muffins i stedet for cup cakes. Men man blir ikke kontroversiell av den grunn. Uortodoks, kanskje. Ukonvensjonell. Særegen. Men ikke omstridt. For å bli omstridt blogger må man skrive om temaer det er delte oppfatninger om og provosere frem reaksjoner fra både tilhengere og motstandere.

Er jeg kontroversiell?
Niks og nei. I bloggen min styrer jeg unna temaer det er sterke følelser knyttet til og delte meninger om. Jeg er ikke ute etter å skape debatt, men blogger utelukkende for å vise hvor briljant jeg er og få tusenvis av følgere og bli stor stjerne. Ikke noe kontroversielt i det. Helt konvensjonelt.

Bør jeg forsøke å bli kontroversiell?
Tja. Jeg kan jo alltids late som jeg har noen kontroversielle synspunkter og provosere frem litt ståhei. Men ikke om homoadopsjon og rovdyrpolitikk og andre saker som er kontroversielle fra før. Det er litt for skummelt. Da kan jo folk tro at jeg er sånn...

Litt strid og kontrovers rundt de vanligste temaene i mamma-/hverdagsbloggersfæren hadde derimot vært artig. Noen bør kanskje ta på seg å utfordre rådende oppfatninger og gi stemme til de politisk ukorrekte. Foreløpig har jeg følgende potensielt kontroversielle mammabloggerinnlegg under overveielse:

• Ferdigmatens fortrinn
• Shabby er ikke chic
• Brød er ikke middag 
• Åtte is om dagen er akkurat passe 
• Bilsikring – smak og behag
• Dårlige mødre bruker mest farseprodukter.
• Ukeblader - dine verste fiender
• Trening er for tullinger 
• Giveaways my ass
• Nei takk, jeg vil ikke ha lilla sofaputer i år. Vilikkevilikkevilikke!
• Jeg gir f**n i hva du hadde til middag i går 
• Sannheten om svigermor 
• Fordelene med bortskjemte barn
• Jeg har flere fancy fotofilter enn deg, ædda
• Sølvtøy – et must i et hvert veletablert hjem
• Truser bør strykes

 Duger de? Eller er tematikken ikke kontroversiell nok?

Nei, bildet er ikke stælt. Alle skjønner vel at denne trenger litt stryking?

Gjett bildeteksten

Her kommer en liten quiz i anledning av at høstens fjellhyttesesong åpner i morgen:

Hvilken bildetekst er riktig?

1. Slik hadde dei det før i tida
2. Fattig og sykelig gutt tar sin del av arbeidsbyrden i hjemmet etter at dagens rasjon kålsuppe er fortært. (C) Roald Dahl.
3. "...det vackraste för mej ... "

Pultost

Ukas bokstav i første klasse er O. ”Fint om dere har ost på maten :-) ”, sto det på ukeplanen. Med smilefjes og alt.

Jeg blir obsternasig når det pedagogisk personellet forsøker å legge føringer for hva ungene mine skal ha i matboksen. De liker ostemat like lite som jeg liker å bli instruert.

Heldigvis er jeg kjent for å lage ostentative matpakker:

Når  man har ost på skolematen og spiser den ved pulten, spiser man pultost da? 

I år stemmer jeg på: ... IKEA.

For småvinglete velgere som meg er stortingsvalg  anstrengende. Jeg blir alltid svett av å gå de evinnelige rundene med meg selv om ideologisk plattform, velferdsstaten og de langsiktige løsningene på de store utfordringene i samfunnet. Og rovdyrpolitikk.

Men kommunevalg er  gøy.  I kommunevalg kan man nøye seg med å ta stilling til konkrete lokale saker.  Og man kan la seg kjøpe av det partiet som deler ut de beste bollene.

I kommunen min er det IKEA-valg i år. Jeg stemmer selvfølgelig for IKEA. Jeg er født og oppvokst ved siden av IKEA. Det er viktig for min velferd og økonomi å kunne ta en IKEA-tur på sparket etter middag. IKEA-kommuner er liksom så siviliserte. Jeg vil gjerne bo i en sivilisert velferdskommune i stedet for en kornåker. Og IKEA vil gjerne bygge i min kommune, bare så det er sagt. Spørsmålet er om de får lov.

Nå gjenstår bare å velge mellom de tre partiene som støtter PAX og kjöttbullar med potatismos til 59 kroner.  (To, egentlig. Ett av de tre er utelukket.)  Jeg har lest programmene i filler, men klarer ikke avgjøre hvem som er mest  for IKEA. Og ingen har toppkandidater som heter Billy eller Ivar.

Jeg har lett etter andre banale, lokale saker som kan avgjøre partivalget for meg, men klarer ikke presse frem tilstrekkelig engasjement for prestegården, lysløypetraseer eller ørretens gyteplasser. Så til syvende og sist ble det en blanding av partiideologi og trynefaktor som avgjorde hvilket av IKEA-partiene som får min stemme på mandag. Årets valgmotto;

”La IKEA leve -  legg gammel-ordføreren i rør.”



God valg!

JA til kjöttbullar! Bildet er lånt fra IKEA. Jeg stemmer tross alt på dem.

 PS: Har du noe valgmotto? Er det lokale saker, rikspolitikk eller tilfeldigheter som avgjør hva du stemmer?

Hest er best – på skiva.

Jeg har fått skolebarn  og dermed er fritidsaktivitetsskjøret i gang. Det er vel ennå noen år til jeg kan stikke til ungene en hundrelapp og be dem henge på kiosken i fritiden, sånn at jeg slipper all kjøringen til kamper og stevner og treninger.

Jeg meldte tvillingene på såkalt allidrett. Det er visst det som gjelder. I sosialdemokratisk frisksportermentalitet på foreldredrevet dugnadsprinsipp. Orienteringsmøtet gikk vi glipp av, for da var både jeg og husbond på forretningsreise. Samling to skulle være i stallen, fikk jeg beskjed om per SMS.  En voksen må være med å leie hesten. PS: Vi trenger trenere.

ÉN voksen må leie hestEN, du. Bestemt form entall er lite praktisk for tvillingmødre.  To barn betyr to hester. Og på ettermiddagstid har vi bare helt unntaksvis mer enn én voksen i vår familie. Den ene voksne som har vakt på allidrettsettermiddagene, dvs meg, er dritredd for hest. Sist jeg hadde nærkontakt med en hest var i en eller annen familiepark i Danmark ca 1980. Jeg er fortsatt traumatisert. Og så på ingen måte for meg at jeg kom til å komme levende fra å leie én gamp i hver hånd.

Så jeg var fornøyd med at schnuppa satte seg på bakbeina som ei sta hoppe og nektet å bli med på ridning. Være med  måtte hun riktignok, all den tid hun er litt i yngste laget til å være alene hjemme. Eller å henge på kiosken. Men hun fikk tilskuerplass i ridehallen i stedet for sal. Og jeg fikk leie hesten til guttungen. Hesten, ja. De andre ungene fikk søte, små ponnyer. Jeg ble sendt av gårde for å hale en gammal fjording-hingst ut av båsen. Eller hva det nå er bås heter på hestespråket.

Det gikk bra. Det er utrolig hva man får seg til å gjøre for ungene sine. Nå har vi vært i stallen to ganger, og jeg lever ennå. Gampen også. Guttungen ønsker seg hest på fôr.

"Mor og gamp". Fotograf: Frk. Jeg-skal-jaffal-ikke-ri, 6 år.