tirsdag 8. mars 2011

Hagenissevold

Alene hjemme Vurderte å skrive et vektig innlegg om kvinnedagen, men fant ingen vrier som fenget. Hadde råderett over fjernkontrollen, men ingen programmer fenget. Nyhetene fenget heller ikke. Fruene bryr jeg meg definitivt ikke om . Og ikke pizzareklame. Men så. Å lykke. Hagenissevold. Hagenissevold, det fenger. Bare le, dere. Siden noen bruker titalls millioner av dollar og flere årsverk på å lage en helaftens animasjonsfilm om hagenisseintriger, må det nødvendigvis være flere enn meg som liker hagenisser. Og bisarre animasjonsfilmer. Dessuten har jeg hagenisse. Og tør å innrømme det. Men jeg fant ikke noe arkivbilde av den. Leter videre. Mens jeg venter på Gnomeo og Julie. På kino fra 11. mars. I følge reklamen på TV2. 


8 kommentarer:

  1. He he! Eg bur ilag med ein som liker hagegnomer...
    så det står ein stk i hagen vår og. Skummel fyr.

    SvarSlett
  2. Actionfilm med hagenisser! Den må vi jo bare få med oss.... :-)

    SvarSlett
  3. På våre mange ferder i Tyskland har vi observert hagenisser i fleng. Min søster truet med å kjøpe en gusjerosa hagenisse til meg en gang, men lot det være. Den hadde uansett havnet i uthuset.

    Grøss.

    SvarSlett
  4. Bra at du tar opp hagenisseproblematikken. Altfor få som blogger om det.
    Her i huset spiller tiåringen "Attack of the Garden Gnomes" på valthorn. Nydelig låt. (Dette er sant. Altså, ikke at låta er nydelig. Men låta heter det.)

    SvarSlett
  5. Godt å høre at det er flere som har hagenisser. Og tør å innrømme det.

    Pia: Av erfaring vet jeg at det tiåringer spiller på valthorn sjelden er nydelig. Men låtas tittel var svært formildende.

    SvarSlett
  6. Alle møblerte hjem har hagenisse. Min står på terrassen, og har stått der i mange år. Kjekt å sjå når besøkande prøver å leggja maska i riktige folder. He-he.

    SvarSlett