Utstyrsråd for utrente husmødre på ski

Skiglede handler utelukkende om riktig utstyr! Man behøver hverken ha kondis, teknikk eller peilig på smøring for å nyte skituren. Det er bare å følge følgende smøre- og utstyrsråd:

Med ullgenser i klisteret får du godt feste.

 SMØRETIPS:  La aldri – a l d r i -  husbond eller andre skifantaster fjerne det du har under skia. Bare legg ny smøring oppå. Velg en farge som matcher antrekket. Blått går til det meste. Målet er å bygge opp minimum åtte-ti lag med variert gammel smøring. Det beste er klister fra påsken i fjor ispedd en del barnåler. Da får du så godt feste at du hverken trenger å gå fiskebein eller ploge. Det er bare å rusle av gårde i bedagelig tempo både oppover og nedover. Ikke er det bakglatt og ikke får du stor fart i utforbakken. Stor fart er viktig å unngå for mødre. Småbarnsmødre har behov for å gå rolig ned bakken og plukke opp knekte barneski og nytryna unger. Storebarnsmødre har skjøre haleben. 

Riktig skistilling er viktig.

SKI:  Ti år gamle ski er topp. De har mistet det meste av spensten og krever dermed mindre fraspark og er lettere å subbe rundt på for utrente husmødre med unger på slep. Dersom du må ha nye, bør du velge såkalte turski. De fleste sportsbutikker har slike gjemt bort på et lager. Som du får kjøpe hvis du gjør deg veldig dum. Turski er bredere og lavere enn sånne fancy treningsski. Det betyr at du kan gå ut i løssnøen uten å synke til låra når ungene har kjørt ut av sporet og ligger og hyler under ei granbusk. Sportsbutikkprovisjonsselgeren kommer til å prøve å lure på deg fjellski når du sier at du vil ha brede ski. Ikke fall for knepet. Fjellski er tunge og dyre og dumme og for Lars Monsen og sånn. Be om kjerringski. 

Kjerringskistøvler. Og ... eh... proviant.

SKISTØVLER:  Unngå høye og vaklevorne trendstøvler med innersåler og borrelåser og ekstrapløser og aircondition som du må ha vinsj for å få av igjen. Velg lave og brede støvler med god, gammeldags sløyfesnøring. Også disse må du på lageret på sportsbutikken etter. 

Teite skistaver.

STAVER:  Nymotes staver sitter bom fast med borrelås. Det er vanskelig å tørke snørr, servere Kvikklunsj, børste snø ut av votteglipper og på andre måter assistere krapyler med halvannen meter glassfiber sementert til hånda. Velg bestefars bambusstaver eller be om  tur-stropper på sportsbutikken.

Men anorakken var ikke død. Den bare hviler litt i påskevarmen.

SKIJAKKE:  I Swix og Bjørn Dæhli og alle de andre trendy langrennsmerkene fryser du i hjel hvis du setter deg ned for å spise en appelsin et par timers tid. Jeg anbefaler en god, gammel fjell-anorakk. Selv bruker jeg den jeg fikk i 1986. Veldig praktisk. Hele fronten består av lommer, med plass til ekstra votter og snytefiller og åtte Kvikklunsj og to termoser. Da ser man høygravid ut. Og det er fint, for da få man mer godvilje fra kondomdressfantastene som hoier ”løøøype”. 

Nikkers og selbustrømper. Jepp, bildet er fra i fjor.

BENKLÆR: Personlig er jeg veldig svak for nikkers. Men det er vanskelig å oppdrive hvis man var så dum å kaste de man hadde på søttitallet. Finnes i våre dager kun på loppis. Dessuten trenger man noen som kan strikke selbustrømper. Husk gamasjer! 

Kremerte grillpølser. Men utstyret er det ikke noe å si på.

TURUTSTYR:  En riktig pakket tursekk bør inneholde: to liter kakao, sju appelsiner, kald drikke, våtservietter, pølseklype, ved, søppelsekk, pølsepinner, opptenningsbriketter, spade, karamellpudding, ketsjup, kniv, pølser, blyantspisser, øl, sitteunderlag og fire par ekstra votter. Kart og kompass får du ikke plass til. Slik sekk trenger du heldigvis bare pakke den ene dagen i påsken det er strålende sol i løypa. På alle andre turer er det bare å stappe Visa-kortet i anorakklomma og sette kursen mot nærmeste fjellstue.

God tur!