torsdag 17. februar 2011

Litt ungdommelig på avstand

I dag ble jeg kalt ungdommelig av min tidligere forlovede. Nå ektemann. Til dels kjent som Husbond her i bloggen, lite omtalt etter eget ønske.

Han sa ikke at jeg ER ungdommelig, altså. Det skulle tatt seg ut. Og vært ren løgn. Han bare fastslo i en litt overrasket tone at jeg så ungdommelig ut (på åtte meters hold, red. anm.). Ikke det at han er noen autoritet innenfor temaet ungdommelighet.

På formiddagens ”jeg-tar-bilen-til-og-du-fra-og-vi-finner-fanmeg-fortsatt-bare-én-nøkkel-klarer-vi-å-møtes-ett-minutt”-date på en togstasjon i Oslo, stilte jeg i en tidløs (les: gammel og slitt) vinterjakke og et skjerf som var helt på høyden for bare et par sesonger siden. Jeg tror det var måten jeg hadde dandert skjerfet på som gjorde utslaget. Husbond var nok ikke klar over at jeg kunne dandere frynseskjerf like forskriftsmessig som de unge trettiåringene på jobben hans. At jeg har byttet ut OL-skoene med et par like klumpete, men dog mer tidsriktige vintersko av anerkjent merke, bidro kanskje også til det ungdommelige imasjet. 

Jeg kan selvfølgelig bruke kvelden på å gruble på om kommentaren var en kompliment eller ei. Det er mulig husbond egentlig mente at jeg ser eldet (eller hva som er antonymet til ungdommelig) ut de flest andre dager og på nært hold. Kanskje han hintet om at det var på tide at jeg begynner å kle meg mer elegant og klassisk, slik det sømmer seg for en voksen dame med kontorjobb i hovedstaden.

Men etter mange års ekteskap har jeg sluttet å ilegge menn baktanker. Det pleier ikke å være noen. Så jeg er nok bittelitt ungdommelig, da. I fremtoningen. På åtte meters hold. En gang i blant. For de som kjenner meg best.

Det holder for meg. Og det var hyggelig å få høre det.


Innlegget er uillustrert all den tid jeg 1) Ikke vil være en sånn fashionblogger som legger ut bilder av seg selv i ulike antrekk i utide 2) Ikke klarer å ta bilde av meg selv på åtte meters avstand. 

7 kommentarer:

  1. Veldig bra uten bilder. Noen ganger lager jeg lyder når jeg smiler for meg selv. Det gjorde jeg nå. Du skriver supert.

    SvarSlett
  2. Jeg er mer ungdommelig inni meg. Og det tror jeg mannen min ser hele tida. Jeg er dårlig på skjerfknyting, og ikke har jeg så kule sko, så jeg ser kanskje ikke så veldig ungdommelig ut.
    Bilde på 8 meters avstand - har du ikke selvutløser, da?

    SvarSlett
  3. Komplimenter fra menn må ein bare ta til seg. Mannfolk er ikkje så god på baktanker som vi av den andre type kjønn. Så antakelig meinte han det. Og det er jo bedre med eit kompliment, sjøl om det var på 8 meters hold..enn ingen kompliment!

    SvarSlett
  4. Jeg ville ikke spekulert og heller bare konkludert med at du virkelig ER ungdommelig.

    SvarSlett
  5. Det finnes en lykke i livet.... Nei, jeg skal ikke komme med lange poetiske vendinger her, men det var den tonen som slo an da jeg oppdaget bloggen din :) jeg har jo mange ganger frydet meg over "Tårnfrid"innleggene dine på DG, så å oppdage bloggen din var en liten julaften ;)
    Hehe... Nå antar jeg at du kvesser blyanten for å innfri mine skyhøye forventninger ;)
    jeg kjente igjen DBSG- innlegget ditt og skjønte FØR jeg leste kommentarene at det var hos deg Pia hadde vært... Bloggverden er liten - og fornøyelig!

    SvarSlett
  6. Hei du ungdommelige dame. Du har fått en award inne hos meg. Blogger kødder, så jeg må legge inn hele lenken:

    http://bergljot-fjas.blogspot.com/2011/02/bloggfavoritter-en-award.html

    Hilsen Bergljot

    SvarSlett
  7. He, he! Kanskje det er slik at menn ikkje har baktanker slik som vi damer har...Har igrunnen ikkje tenkt på det!
    Fin blogg! Kom hit via Fjase B, og gratulerer deg med velfortent award! Eg legg meg til som følger nr 40.

    SvarSlett