onsdag 26. januar 2011

Hårete innlegg om alvorlige saker. Eller omvendt.

Det hender jo at jeg publiserer noen grumsete mobilbilder av mine barn og meg selv i denne bloggen. Husbond får slippe. De blant mine faste lesere som er gode til å tyde grumsete mobilbilder  har kanskje merket seg at Poden som i blant er avbildet ser litt annerledes ut en poder flest.  De av leserne som ikke har merket seg det, lurte i går kanskje på hvorfor jeg lot ham ha pannekaker i håret.

Selvsagt lar jeg ikke ungene ha pannenkaker i håret! Det er jo sløsing med både sjampo og pannekaker.  Bare han som ikke har hår, får ha pannekake på hodet.  Tvillingsøsteren med de lange flettene må nøye seg med knekkebrød. Han som ikke har hår, har ikke kreft. Han har noe som heter Alopecia Universalis. 

Jeg tenkte det var på tide å forklare hva Alopecia er, sånn at jeg kan fortsette å legge ut bilder av Poden uten å risikere at folk begynner å innbille seg at de må lese bloggen min i misforstått medfølelse med hun der dama som de tror blogger om tulleting for å bearbeide traumer forbundet med å ha en syk sønn. 

For jeg har hverken traumer eller noen syk sønn. Jeg har derimot en hårløs en. Drøyt to år inn i livet fikk han plutselig en grønn overledning  i immunforsvaret som førte til at kroppen begynte å betrakte hår som noe skummelt som måtte vekk. I dag har han ikke så mye som en øyevipp, ikke en gang et dunhår på beina. (Det siste kommer søsteren nok til å være veldig misunnelig på om en ti års tid, all den tid hun ser ut til å ha arvet sin mors ape-legger).

Teoretisk sett kan han få tilbake håret sånn uten videre. Realistisk sett forblir han hårløs helt til noen finner opp en måte å manipulere folks immunforsvar uten skumle bivirkninger.  Bortsett fra det med håret, er gutten i tipp topp stand.  Og verdens vakreste, så klart. For meg finnes det ikke noe nydeligere enn et blankt guttehode.

Noen ganger er det helt ålreit. Stort sett, faktisk. Vi gleder oss over ettersittende ører og fleecefôr i ull-luer.  Og  ”jeg kan jaffal ikke få LUS” som  Poden selv sier.  Men noen ganger det ikke like ålreit å være fem år og se annerledes ut. Det skal jeg ikke skrive om i dag, selv om det er riktig så glamourløst. I dag skulle jeg bare forklare.

Jeg setter med vilje ikke inn noen grumsete mobilbilder eller vakre portretter av Poden i dette innlegget. Sånn for å gardere meg bittelitt mot kvakksalvere i Kuala Lumpur som googler rundt for å stæle bilder til mirakelkur-mot-hårtap-nettbutikken sin.  (Jeg ble nemlig litt skeptisk når jeg oppdaget at min harselas over krydderurter og blodsøl  blir pådyttett alle stakkarer som googler etter ”hyttemat”.)  Her er noen bilder av et par andre Alopecia Universalis-fyrer i stedet: Fra venstre Frode Alnæs, vettu. Og Perluigi Collina, verdens kanskje beste fotballdommer.

9 kommentarer:

  1. Nå lærte jeg en hel del om noe jeg har hørt om, man aldri satt meg inn i hva egentlig er. Takk. Hilsen Bergjlot, som bare vil si at bloggen din er såpass bra og velskrevet at den neppe blir gjenstand for medlidenhetslesing - uansett.

    SvarSlett
  2. Heisann - hadde ikke lagt merke til noe heller jeg - og nå måtte jeg se etter - og joda der så jeg en pannekake og ikkeno hår.
    Jaja - alle kan ikke være like - jeg nikker megetsigende og skjønner at det sikkert ikke alltid er like greit for en 5-åring å være litt annerledes.

    Nikk, smil og anerkjennelse fra en annen mamma som også har et pittelitt annerledes barn;)

    SvarSlett
  3. Nå er jeg så ny hos deg at jeg ikke har sett noenting- og særlig oppmerksom er jeg heller ikke.
    Selv om jeg absolutt så en herlig og pannekakeglisende gutt under her.
    Takker for dagens nye lærdom uansett.
    :)

    SvarSlett
  4. Takk! Så utrolig befriende med folk som bare sier "sånn er det med det og sånn er det!"
    Jeg så litt nærmere på pannekakebildet (har ikke vært her så lenge så det er det eneste jeg har sett) og så tenkte jeg ikke mer på det. Uten pannekaker ville nok inntrykket vært annerledes.

    Vi snakker mye hjemme hos oss om at alle er forskjellige. Eldre og mindre, yngre og bredere, små og store hoder, briller og ikke briller. Kan ikke innprentes for mye og ofte.

    SvarSlett
  5. For en flott blogg! Helt etter min smak! Her blir jeg følger :D

    Og jammen lærte jeg ikke noe også, om noe jeg ikke visste fra før. Enig med Siri over, at det er så greit med "sånn er det med det og sånn er det!".

    Jeg titter innom igjen ;-)

    Bustenellik

    SvarSlett
  6. Pannekaker funker utrolig god om formålet er kamuflasje. Takk for din åpenhet, kjenner til det.

    SvarSlett
  7. Fasern! Du skriver altså så bra og informativt og morsomt og engasjerende!
    Everything good mao!

    Kjenner til sykdommen via en venninne og hun har bra galgenhumor på dette med å slippe leggshavinga blant annet; med deg som mor ser jeg for meg at poden din kommer til å ta dette på strak arm han og!
    Det er vel aldri lettt eller ønskelig å være "annerledes", men jeg heier på sønnen din!

    Kul med pannekake var'n og :)

    SvarSlett
  8. Seriøst innlegg denne gangen! Og det funka fint! Takker for informasjon :)

    SvarSlett
  9. Jeg legger jo opp til en gjennomgående fjasete og tullete tone her i bloggen. Men det er vanskelig å bruke den fjasete og tullete tonen når man skal si hvor rørt og taknemlig man er over koselige tilbakemeldinger som varmer. Så jeg sier, helt uten tull og fjas - TUSEN TAKK. Jeg setter utrolig stor pris på gjengen her inne, og er skikkelig imponert over at dere klarer å si så mye hyggelig og personlig samtidig som dere beholder snerten og skyr sentimentaliteten - helt i min ånd. Takk.

    SvarSlett