tirsdag 11. januar 2011

Kjerring bak rattet

I dag har jeg kjørt bil. I går også. Frem og tilbake til togstasjonen. Det var jo nesten sommer i dag. I forrige uke tok jeg bussen. For da var det vinter.

Om sommeren kjører jeg som en gud. I hvert fall som en 29-årig kjekkas i Audi. De er jo guder i trafikken alle sammen. Mener de selv. På tørr asfalt er jeg aggressiv og selvsikker bak rattet. Da tar jeg turbo’n helt ut, skremmer livskiten av husmødre i røde damebiler og lever etter regelen om at ”den som nøler, har tapt”. Eller Majorstukryss-regelen, om du vil. Nå kjører jeg ikke mye i Majorstukrysset lenger og er nok blitt blant dem som må gi tapt der, men regelen funker så det griner i Moss. Jeg presisjonsrygger jeg på speil, klamrer til venstrefila og mener alle medtrafikkanter er idioter.

Så kommer vinteren. Da drar jeg filthatten godt ned over permanenten og holder meg i førstegir. Hvis jeg i det hele tatt våger meg ut med bil. Vinterføre er jo farlig. Det kan være glatt. Jeg kan få et hjul i en snøskavl. Det kan hende jeg møter noen der hvor det ikke er plass til å møte og må rygge på duggete speil. Selvsikre idioter kan undervurdere alt det farlige og seile rett inn i meg. Det kan hende de ikke har brøytet. Glemt å salte og pepre. En grevlingfamilie kan ligge i bakold i en brøytekant. Det er mørkt. Og skummelt.

Antakelig burde jeg søkt trafikktraumeterapi etter at jeg tok med meg to babyer og en firmabil langt inn i en brøytekant den verste snøkaosdagen i 2006. Det var da det begynte. Eventuelt kunne jeg jo ha emigrert til en varmt land. Men der ligger sikkert ofte grevlingfamilier i bakhold. I sanddynene.

Forrige uke. Morgen. Brøytekant. Vinter. Buss. 

I dag. Nesten sommer. Skrapmobilen og jeg våget oss helt til togstasjonen og tilbake.
Jeg er *litt* mer vågal i grombilen (ikke avbildet).
Den med ABS og VHF og GPS og PMS. 

7 kommentarer:

  1. Jeg tror det må være en uheldig blanding av pizzabud- og skummel kaffekopp-gener som lager redde vintersjåfører. Jeg har adrenalin-allergi, og HATER å måtte kjøre når det snør, eller er vått og klissete. Og det er selvfølgelig fordi ALLE ANDRE er uberegnelige og i veien. Jeg kan berolige deg med at etter noen turer i mørket på smale og svingete Telemarksveier i mørket, får man litt mindre adrenalin i blodet. Men der er man jo også stort sett alene på veien...

    SvarSlett
  2. Takk. Nå kommer jeg til å slappe ordentlig godt av i Sydensanddynene neste gang det eventuelt måtte bli.

    SvarSlett
  3. Glise, glise! Jeg kjørte så forsiktig som bare det i forrige ukes løssnø, og holdt meg på veien :-) Men bortsett fra en postkassetur i morges har jeg ikke satt nesa utafor døra siden fredag kveld, og skjønner at jeg tross alt har "valgt" riktig uke til å holde sofaen,- er sjeleglad for å slippe å bevege meg utpå glatta nå. Bilene beveger seg knapt framover mot krysset her!

    Må bare fortelle om en familie på vei til juletrefesten på søndag: Han far skulle kjøre utpå riksveien (90 graders sving), men hjula nekta å følge rattets anvisninger og fortsatte rett fram på isen. Da mente kjerringa at hun fikk kjøre... 2 minutter seinere måtte gubben avgårde for å hente traktoren... ;-) Ikke lettere for henne å få hjulene til å lystre, nei!

    Hold ut! Snart blir det stabilt vinterføre igjen!

    Hilsen ei et par kommuner lengre sør

    SvarSlett
  4. He he, som meg! Hater virkelig vinterføre - er skikkelig pingle. I alle svinger frykter jeg at jeg skal få sladd og sleng og alt sånt - sitter og holder krampeaktig på rattet.

    SvarSlett
  5. Nei vinterføre går fint! Det MÅ eg nesten syns, for her er det 2,5 km til bussen, og hvis ein først har komt seg opp til bussen (med bilen) så kan ein likegodt kjøre resten for da har ein desidert kjørt det verste stykket.
    Så lenge ein avpasser farten (og alle motgående biler også avpasser farten - og ikkje kommer vinglende rundt ein sving) så går det jo fint! Stort sett.
    Med mindre du skal opp ein veldig bratt bakke med 10 cm våt snø. Da er det lurt å vente til brøytebilen har vært der.

    SvarSlett
  6. Hehe, godt å høre at vi er flere. Men egentlig er jeg enig med LilleVille - der er ALLE ANDRE sin feil, ikke vår. De som ikke kjører pent og de som ikke brøyter skikkelig. Kan du låne meg en traktor neste vinter, du et par kommuner leger sør?

    SvarSlett
  7. Jeg har en del leketraktorer... Kanskje tråttaktoren til minsten funker fint ;-) ? Tror kanskje arbeidsgiveren til gubben ikke er så begeistra for å låne bort en ordentlig traktor helt til Son, men om du kjører utfor her hos oss, skal vi nok få deg opp :-)

    Ha en fin torsdag der ute på vinterveiene! Jeg holder fortsatt sofaen varm... :-(

    Hilsen meg et par kommuner lengre sør

    SvarSlett