Panne-kaker og annen matglede

I går hadde vi panne-kaker:

I morgen må jeg kjøpe grønne erter. Jeg må alltid koke erter når krapylene har med venner hjem. Noen gleder seg i dagesvis til å spise erter med spisepinner. Andre er mer interessert i ertekastekonkurransen. Da gjelder det å hive ertene så høyt opp i lufta man kan og fange dem med munnen. Jeg vinner alltid.

Når vi har vært i Sverige og kjøpt røde danskepølser lager vi grønn potetmos. Alt som er grønt er sunt. Men nesten ingen av middagsgjestene våre tør å smake på grønn potetmos. Pyser. Heldigvis lærer ungene som vanker hos oss snart å stave K-O-N-D-I-T-O-R-F-A-R-G-E, så da regner jeg med å endelig få stående ovasjoner for dette genialt kule konseptet.

Havregrøt skal anrettes som et fjell, eller blir jo ikke smørøyet til bekker. Pannenkaker og sprutesyltetøy = tusj og papir. Ketsjup er også tusj. Krapylene har lært hele alfabetet ved hjelp av ketsjup. Nudler og spaghetti må aldri skjæres opp, for det er jo å ødelegge all moroa. Vi skal skrive en bok om hvilke pålegg som fungerer best opp-ned. Det går fint å spise tomatsuppe med sugerør bare man dropper macaronien. Når Grandiosa-stykket ser ut som et hjerte utenpå esken, tar vi det som en oppfordring til litt kreativ pizza-klipping etter steken. Det er viktig å prøve seg frem til hvilken brus som gir de beste brus-rapene. Julebrusen leder så langt hårfint over Cola.

Noen kaller det å leke med maten. De skikkelig snerpete kaller det å kline med maten. Vi kaller det matglede.