onsdag 12. januar 2011

Adrenalin-allergi

Jeg har diagnostisert meg selv, godt hjulpet av LilleVilles kommentar til vinterføreskrekk-innlegget mitt. Jeg lider åpenbart av adrenalin-allergi. Det går visst i familien.

Jeg fant ingen artikkel på Wikipedia om adrenalin-allergi, så jeg har utarbeidet en. Jeg brukte artikkelen om allergi generelt som mal. Gjenbruk og tyveri er vel vanlig takt og tone på Wiki?
Adrenalin-allergi
                                                                                                     
Fra Hildipedia, den frie Fantasi
 


Adrenalin er et hormon og en nevrotransmitter. Adrenalinet som produseres i binyremargen trekker sammen perifere blodkar slik at blodet sentraliseres i kroppen og dermed øker blodtrykket, pulsen og bruken av bannord. Adrenalin oppstår naturlig når sentralnervesystemet stimuleres slik som ved gravlingangrep, forsinkelser, kritikk mot egen person og datakræsj.  

Ordet allergi kommer fra gresk; Allos = forandret, og Ergos = reaksjon. Allergi betyr således forandring i kroppens reaksjonsmåte på de i våre omgivelsers naturlige og i utgangspunktet ufarlige situasjoner. 

Allergi er ikke en sykdom, men en måte å reagere på. En form for overfølsomhet som skyldes spesielle forandringer i omgivelsene. Adrenalin-allergi utløses når man ikke har klart å unngå eksponering for situasjoner som fører til at kroppens forsvarsverk skrur seg på uten at man ber om det.
 
Kontrollfriker og konfliktsky mennesker er spesielt disponert for adrenalin-allergi. Allergien er trolig medfødt, men manifesterer seg ofte ikke før i voksen alder, når ens ungoms mot blir svekket.

SYMPTOMER
De mest vanlige symptomene ved adrenalin-allergi er :
  • Uttalt behov for alltid å være minst seks minutter for tidlig ute til toget, selv om toget alltid er forsinket. Hos folk som ikke kjører tog, forekommer ofte tilsvarende utslag ved bussing, møteaktivitet, legetimer etc.
  • Aversjon mot kjøring på vinterføre, shopping uten handleliste, oppringninger fra ukjent nummer, overraskelser, uforutsigbarhet, tidspress og dobbeltbookinger.
  • Motvilje mot f.eks. berg-og-dalbaner, raske utforkjøringer på ski, koking av melk, montering av IKEA-møbler og andre typer aktiviteter som kan føre til at pulsen øker uten særlig fysisk anstrengelse.
  • Intoleranse overfor forhandlinger, kverulanter, konflikter, naive idioter, kassakøer etc.
  • Aggresjon, depresjon, panikk, rødvinstørste og/eller svettetokter når man uforvarende eksponeres for over nevnte situasjoner.
BEHANDLING
Om man vet hva man er allergisk mot, er det beste at man forsøker å unngå dette. God planlegging, detaljstyring, mani, pessimisme og en avvisende innstilling kan dempe eksponeringen for allergenet. Om dette er vanskelig, finnes medisiner som letter plagene fra allergiske reaksjoner på adrenalin. Rødvin og sigaretter brukes hyppig i denne hensikt. Isolasjon foran TV-n kan også være aktuelt dersom medikamentell behandling alene ikke gir tilstrekkelig kontroll over tilstanden. I så fall er det viktig å unngå kanaler som viser konkurranseidrett.




6 kommentarer:

  1. Vi bruker rødvin aktivt selv om vi ikke har en selvdiagnose på adrenalinallergi.

    Forøvrig - leser jeg gjerne mer. Har behov for slikt etter en dag utenfor huset.

    SvarSlett
  2. Da er vi to som lider av adrenalin-allergi ha,ha :)

    SvarSlett
  3. ahaaa....nå gikk det opp et par lys eller to for meg. Det er jo egentlig en bedre diagnose enn 30 prosent Asbergers.

    SvarSlett
  4. Ha-ha, herlig! Jeg lider av noe liknende, bare med det unntaket at jeg alltid tar sikte på å ankomme togstasjoner o.l. 30 sekunder før berammet avgang.

    SvarSlett
  5. Hehe!
    Bra! Liker seriøse bidrag til allmenn nytte og glede! :)

    SvarSlett
  6. Fantastisk! Oppdaget akkurat bloggen din - dette var et fint sted å være :-)

    SvarSlett